Introduksjon

Helsedirektoratet har gå ut med en såkalt advarsel og oppfordring til de kommunene som er berørte av NATOs militærøvelse Trident Juncture. Helsemyndighetene har sendt ut et brev til kommunene med hva de kaller råd til barn, foreldre, barnehageansatte og lærere. Dette er drøy kost. (Se her: https://www.krisepsykologi.no/nyheter/nato-oevelsen)

Rådene forteller en solskinnshistorie om at soldatene skal øve for å bli venner og hjelpe og beskytte oss. Det er «nettopp disse øvelsene som gjør at vi som bor i NATO-land får hjelp og beskyttelse» heter det. Og videre: «Soldatene jobber for at vi skal være trygge, og denne høsten i Norge lærer de hvordan de kan bli enda bedre til å gjøre denne jobben.» Ikke et ord om at øvelsens innhold er krig – mot Russland.

Om NATOs generalsekretær heter det at «han jobber for å øke sikkerheten i verden og forhindre at land tar i bruk skadelige våpen for å ødelegge og skade menneskene som bor der.» NATOs intervensjoner i utlandet – ref. Libya og Afghanistan – har ikke akkurat økt sikkerheten. Og NATOs atomvåpenstrategi brukes jo nettopp som argument for at Norge ikke skriver under FNs forbud mot atomvåpen.

Helsemyndighetenes og kommunenes henvendelse bør få barneombudet til å reagere.

Her følger et alternativt skriv, som jeg oppfordrer til å spre til barn, foreldre, barnehageansatte og lærere.

HVORDAN SNAKKE MED BARN OM NATO-ØVELSEN

Nå er den store NATO-øvelsen i gang. Den berører mange barn i landet vårt. Mange blir skremt og bekymret over å møte soldater og stridsvogner i gater og på torg.

Stor militærøvelse i Norge

Høsten 2018 skal det gjennomføres en stor militærøvelse i Norge som kalles for «Trident Juncture». Allerede nå har det kommet soldater til Norge fra ulike land i verden, og det vil komme enda flere over de neste ukene og månedene. Soldatene kommer fra land som er medlem i en organisasjon som heter NATO.

NATO er et fellesskap av 29 land som blander seg inn i ting de egentlig ikke har noe med. Dette gjør de for å sikre sin kontroll over folk i fjerne land. Medlemslandene i NATO er rike land som vil passe på pengesekker som i stedet burde vært gitt til de fattige. For å gjøre det så skyter og bomber de og sender soldater. De kaller det å forsvare seg, men egentlig så gjør de det for å passe på store rikdommer som egentlig tilhører andre. Sjefen for NATO kalles generalsekretær, og nå for tiden er det vår tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, som er sjef. Han jobber for å øke spenningen i verden og styrer over mange skadelige våpen som kan ødelegge og skade mennesker mange steder.

Hvorfor er det en øvelse?

For at landene i NATO skal holde på sin makt, trenger soldatene å treffe hverandre, bli kjent og øve på hvordan de kan jobbe sammen for å stoppe alle som protesterer og ønsker en bedre verden. For å stoppe folk som ønsker rettferdighet, trenger NATO å øve på situasjoner som ligner på ekte kriger og katastrofer. De som styrer i Norge er dessverre med på dette og har invitert til denne store øvelsen som skal foregå flere ulike steder i landet utover høsten. For at det skal bli så likt en ordentlig krig som mulig, går soldatene kledd i uniform og kjører militære kjøretøy. De har også våpen.

NATO sier at «siden det skal virke ekte, trenger de å øve seg på steder der folk bor, jobber, kjører bil og går på skole.». Dette viser at det legges planer for krig mot vanlige folk. Det er viktig å si i fra om dette, og at vi må gjøre hva vi kan for at dette ikke skal skje. Og at hvis vi blir mange nok, så kan vi hindre at det blir krig.

Øvelsen er trening, men den er dum og farlig

Du kommer til å se soldater i gatene og i nærheten av der du pleier å være. Dette er slags trening og ikke en ordentlig krig, men det kan likevel virke skremmende. Det dumme med sånne øvelser er at det også ødelegger miljøet og naturen. Det spres gifter og avfall som forurenser, luft, jord og vann. Dyrket mark og skog får skader. Og dyr kan bli skadet når de forstyrres i sitt daglige liv.

Noe av det dummeste med soldatene er likevel at sånne samlinger øker det vi kaller spenningsnivået mellom stormakter i verden. Det fører til at det brukes stadig mer penger på militæret i stedet for å snakke sammen og hjelpe hverandre.

Det er ikke lurt å lære folk til å slåss med hverandre. Da blir alle bare sintere og sintere. I klassen lærer du at vi bør snakke sammen og slutte med mobbing. Det samme bør gjelde mellom land og stater – for at vi alle skal leve i fred og hjelpe hverandre.

Noen barn kan synes at det er veldig spennende og gøy med disse øvelsene, og de vil kanskje oppsøke stedene der soldatene er for å se hva de gjør. Det er viktig å høre på hva de voksne sier når det gjelder hvor man har lov til å gå og ikke, slik at ingen kommer i veien eller havner i farlige situasjoner. Du vil kanskje se dem langs veiene til eller fra skolen din. Det er viktig at du er helt sikker på at soldatene har sett deg dersom du vil hilse på dem, og at du har snakket med vaktene først. Husk også at det kan være skadelig for ørene å komme for nært når soldatene bruker våpen som lager høy lyd. De voksne vet hvor og når øvelsene skal foregå, så du kan spørre dem dersom det er noe du lurer på. Hvis du har sjansen kan du også gjerne si til soldater et du synes det er dumt med sånne øvelser.

Kan oppleves skummelt

Det kan hende at noen barn synes at det er litt skummelt. Soldatene har på uniformer og hjelm, de bærer våpen, og det kan komme høye lyder i form av motorkjøretøy, rop, skudd og drønn. Selv om dette er en øvelse, kan man likevel bli skremt. Det er ikke noe å være flau over, det er helt forståelig å bli litt redd når ting er nytt og ukjent. Det kan voksne bli også.

Hvis du blir redd av det du ser eller hører, vil du sikkert kjenne i kroppen at hjertet slår litt fortere, du blir kanskje svett eller varm, du kan skvette til eller bli anspent i kroppen fordi musklene spenner seg. Noen kan få litt vondt i magen, bli urolig i kroppen eller tenke litt mer på det de har sett. Det er ikke farlig å kjenne sånne ting i kroppen. Det er meningen at kroppen skal reagere når man blir redd, det gjør at man lettere kan komme seg bort fra situasjonen og i trygghet. Din trygghet kan være å gå til en voksen eller til venner du stoler på. Det hjelper å være sammen med andre når man er litt redd.

For noen er det verre

Det kan også være at du tenker litt mer på krig når du vet det er en slik NATO-øvelse der du bor. Du kan ha sett på nyheter, på nettet eller lest i aviser at det finnes krig og terror i verden, og det er naturlig å bli redd for at dette også kan skje i Norge. Og da kan du selvsagt bli redd.

Noen barn kan tenke så masse på dette at det blir vanskelig å konsentrere seg på skolen eller følge med på andre ting. Av og til kan disse tankene komme om kvelden, og gjøre det vanskelig å sove. Da kommer kanskje den ubehagelige følelsen i magen tilbake, hjertet slår fortere og man blir trist og redd. Redd for at noe skal skje med personer du er glad i, med deg selv, eller at du må reise bort fra der du bor fordi det ikke er trygt lenger.

Nettopp derfor er det viktig å å huske på at vi kan gjøre noe med dette hvis vi er mange som sier ifra om at sånne øvelser er dumme. Det er en god ide å snakke med flere. Der kan for eksempel lage tegninger med blomster, dyr og mennesker som er venner, og sende disse til sjefene for NATO og til aviser og TV. Det har vært krig før og det er kriger i mange land også i dag. Da er det lurt at flest mulig snakker sammen og gjør hva de kan for at det skal være fred. Hvis det blir mange nok, så må sjefene høre på.

Om du har flyktet fra et sted i verden der du har opplevd krig, kan en slik øvelse minne deg om dette og du kan fort bli redd igjen. Dere som har en klassekamerat som har opplevd krig kan kanskje tenke på at det er ekstra vanskelig med slike øvelser for han eller henne. De kan komme på alle de vonde tingene de har opplevd før, og bli redd for å miste noen de er glade i. Kanskje de trenger å vite hvor mamma og pappa er, hva de skal og når de kommer tilbake.

Noen barn kan bli litt mer redd for å være alene når de tenker på ting som er skummelt. Barn som har det vanskelig fra før, vil kanskje synes at det er vanskelig å søke trøst eller be om hjelp fra andre. Kanskje du har en venn i klassen som du vet har hatt det vanskelig, og som trenger litt ekstra oppmerksomhet nå? Det kan være fint å få trøst fra en kamerat eller bli invitert med på noe hyggelig, for den som er trist og redd.

Hvis du som barn er redd, kan du fortelle noen du stoler på hvordan du har det. Dette kan være foreldre, lærere eller noen andre voksne. Du kan stille spørsmål til de voksne, og sammen kan dere lete dere fram til informasjon som gir deg svar på det du lurer på. Hvis du blir redd når du skal sove, kan du fortelle dette til foreldrene dine og få hjelp og trøst. De kan minne deg på at hvis vi er mange som sier i fra, så kan det bli slutt på sånne krigsøvelser.

Om du er urolig så kan du også vite at det hjelper å puste rolig og dypt inn gjennom nesen, holde pusten mens du teller rolig til 5 før du puster rolig ut igjen gjennom munnen. Gjentar du dette 3-4 ganger så vil kroppen bli litt roligere.

Det er noe mer enn en øvelse

Mange voksne sier at dette bare en øvelse. Men når du hører nyheter og voksnes samtaler, så vet du at ikke er idyll i verden. Du vet at det finnes sult, fattigdom, kriger og flyktninger. Og mange krigsspill er jo underholdning på internett. Det er helt naturlig å synes at dette er farlig. Det er farlig og dumt å legge til rette for at Norge skal være en krigsplass mellom stormakter. I stedet er det viktig å gjøre hva vi kan for å hindre kriger, og det er dumt å liksom vise hvor sterke vi er og kalle andre for fiender, som gjør at de blir enda sintere. Da er det viktig å tenke på at vi kan gjøre noe med det, og at det må bli mange som sier fra at vi ønsker å være venner og ikke krige.

Råd til foreldre:

  • Gi informasjon om hva NATO-øvelsen faktisk er og at den øker spenningsnivået i verden, hvor den skjer og hvilke land som er involvert. Ta gjerne fram et atlas eller en globus og pek på flaggene eller landene som er medlem i NATO.
  • Fortell at NATO ikke er en fredsallianse, men at det er en del av stormaktspillet for å sikre egen makt og innflytelse i store deler av verden. Fortell at NATO har deltatt i mange urettferdige kriger de siste årene. Og at Norge heller ikke har vært snill, og sluppet mange bomber i andre land.
  • Selv om barnet ikke spør, vil barn i områder der NATO-øvelsen foregår, se soldater og kjøretøy de vanligvis ikke ser. De kan derfor ha mange spørsmål, selv om de ikke har utviklet et språk til å stille relevante spørsmål. Fortell likevel hva dette går ut på slik at barnet får noe konkret å forholde seg til. Det er bedre at de får informasjon fra en ansvarlig voksen som de stoler på, enn at de hører snakk fra tilfeldige andre eller overlates til sin egen fantasi.
  • Noen barn vil være nysgjerrige og kanskje oppsøke områder der øvelsen skjer. Snakk med barnet om sikkerhet, og bli eventuelt med på en utflukt for å se og prate om hva som skjer.
  • Gjenta til barnet at de må spørre hvis det er noe de lurer på, og hjelp dem å sette ord på opplevelser og eventuelle reaksjoner. Kanskje du selv også har hørt uvanlige lyder og støy? Det er godt for barnet at den voksne formidler egne tanker og følelser, som at det var rart å se kjøretøyet i gatene eller at du skvatt av syn/lyd.
  • Vær oppmerksom på at noen barn kan bli mer klengete dersom de blir engstelige. Kanskje de vil ha mer nærhet og trøst, sitte på fanget eller få en ekstra klem ved leggetid. Vær raus og tålmodig med barnet. Barn kan også reagere med å få et økt behov for kontroll og informasjon om hvor foreldrene er, når de kommer tilbake og hva som skal skje. De kan for eksempel lure på om det er trygt for foreldrene å dra på jobben eller ut på en handletur nå når det er så mange soldater ute. Forbered barna, forklar hva som skal skje og hjelp barna å komme opp med positive utsagn som kan gi dem styrke og ro. For eksempel at det er mange i Norge og andre steder som gjør mye for at det skal bli en bedre verden, og at vi må stå sammen å vise solidaritet.
  • Hvis barnet har mareritt eller sover dårlig, kan du trøste barnet og gjenta forsikringer om at det er mange som passer på dem. Det går an å bruke tid sammen med barnet på dagtid for å mestre slike mareritt, for eksempel øve på en variant av marerittet der barnet selv har superkrefter, har spesielle hjelpere som beskytter dem.
  • Hvis barnet blir veldig opptatt av krig og terror, kan det settes av en fast «grubletid» der dere sammen tegner, skriver eller prater om det de bekymrer seg for. Dette kan foregå i 10 minutter tidlig på dagen, og så kan dere legge tegningen/notatet i en skuff, og avtale at alle tanker om dette kan vente med å bli tenkt videre på, til neste dag når det skal være grubletid. Om tankene kommer utenom denne «grubletiden» kan de hver gang tanken kommer si til seg selv «Det skal jeg tenke på eller snakke med mamma/pappa om i grubletiden. Gjør de dette hver gang, så skjer det til slutt automatisk. Slik får barnet en måte å dempe bekymringene sine på når disse tankene dukker opp.
  • Barna kan også se for seg at de blåser opp en ballong som de fyller bekymringene med, eller kanskje de faktisk skal gjøre dette helt konkret også? Barn er visuelle og konkrete, og det kan hjelpe dem å gjøre noen faktiske grep for å samle de vanskelige tankene og legge dem bort.
  • Det er viktig at den voksne tillater og tåler samtaler om disse temaene. Barn kan ha behov for å stille de samme spørsmålene mange ganger, og det kan dukke opp nye. Det er viktig å vise at det er helt i orden at de spør, og at de alltid kan komme til den voksne med det de lurer på. Balanser informasjon med forsikringer om at det er mange som passer på dem.
  • De litt eldre barna kan få mange tanker fordi de vet at det ikke er fred i andre land, og de kan bli triste av å tenke på at mange barn lever i nød og lidelse. Vær åpen for å snakke om dette med dem, og støtt dem i at det er trist at det er slik. Fortell samtidig at vi kan gjøre noe med det – i stedet for å ha slike militærøvelser. Noen barn ønsker å gjøre noe helt konkret for at andre skal få det bedre, og det kan være alt fra å tegne en tegning, gi bort en leke til en organisasjon som jobber for barn i verden, eller ta del i en innsamlingsaksjon eller andre arrangement.
  • De voksnes reaksjoner og atferd er med på å påvirke hvordan barn reagerer og håndterer det som skjer rundt dem. Barn kan bli urolig hvis de eksponeres for skremmende nyheter og innslag i media. Pass på at barnet innlemmes i samtaler om tematikken på en måte som er tilpasset dem. Ikke snakk på engelsk eller i koder. Barnet kan oppfatte at det er noe spesielt som de ikke får vite, og det kan sette i gang fantasier som kan være verre enn det som er realiteten. De merker også at det er tema de ikke kan snakke med de voksne om, noe som er uheldig ettersom det er nettopp den voksne som kan klare å gi dem alderstilpasset informasjon og viktige forsikringer.
  • Barnet kan trenge hjelp til å tenke på andre ting og oppleve noe annet, og da er det fint om du som voksen tar barnet med på aktiviteter som gir glede og annet fokus. Det kan være alt fra spill og baking inne, til lek ute og utflukter sammen med andre. Barnet må få pauser fra å tenke på skremmende tema.
  • Noen barn vil kunne bli opptatt av terror og krig som skjer i verden. Snakk åpent og ærlig om dette, og si at det er mye som vi kan gjøre med dette i stedet for å ha sånne øvelser.
  • Dersom du som forelder har opplevd krig, flukt eller andre alvorlige hendelser, kan du selv bli trigget og reagere på at det foregår en NATO-øvelse. Barn bør skjermes for urasjonell frykt, men følelser og spontane reaksjoner blir raskt plukket opp. Det er lurt å være åpen om farene ved å delta i et sånt krigs- og rustningsspill. Vær åpent og unngå utenomsnakk som barn gjennomskuer. Legg vekt på at det er viktig å skjønne hva som skjer og at vi kan gjøre noe med det.
  • Skulle du selv reagere med sterk frykt eller bli opprørt, er det viktig å forklare hvorfor til barnet. Dersom du synes det er vanskelig å snakke med barnet om dette uten å reagere sterkt selv, kan du be en annen voksen være med i samtalen, slik at både du og barnet får støtte og gode forklaringer. Husk at mange barn ikke vil reagere med frykt eller uro, men heller være nysgjerrige og vitebegjærlige.

Råd til lærere:

  • Som skole har dere erfaring fra å informere barn om forhold i samfunnet. Om militærøvelsen foregår nært din skole, eller dine elever vil merke den i hverdagen, er det naturlig at dette tas opp i klasserommet. Dere lærere kan diskutere hvordan dere vil forholde dere til dette og kanskje finne en felles måte å ta dette opp med elevene, tilpasset deres aldersnivå. Det er viktig å gå dypere i forståelsen og ikke gjenta militærets propaganda.
  • Vi vil anbefale dere å ta det opp på skolen og ikke forbigå tema. Barns behov for å forstå det som skjer rundt dem er ofte større enn voksne forstår. Åpen, direkte informasjon bidrar til å redusere fantasier.

Den informasjon som er beskrevet over kan lett omformes til en samtale som skjer i klasserommet. Slik informasjon gjør også at alle barna i klassen gis tilgang til samme informasjon.

Skrevet av bekymret far, farfar og fredsaktivist

Geir Hem – september 2018

Kategorier: Diverse