Geir: Facebook 22. februar 2015 kl 11:09

«Tøft å henge på!
Svingene humør.
Ikke noe enestående, men har lyst til å pipe om nye opplevelse, og ønske om tålmodighet i noen sammenhenger. Men ikke ønske om frakobling.
Det er tøft å ikke være ’påkoblet’.
Å ikke ha funksjonell og manuell styring,
Å ha hoppende tanker med både funksjonelle og tankemessige hindre.
Å vite at et ikke ’er med’ – får ikke uttrykt seg, oppfatte alt – ikke å høre, men vil vær med. Å ikke vite om andre skjønner ens egn deltakelse og begrensning – og ikke nødvendigvis få vite det.»

Geir – Ikke noe enestående, men har lyst til å pipe – som alltid – selv med flere skrivefeil enn vanlig.
Denne posten er basert på opplevelser fra innsiden av norsk kreftbehandling noen dager i februar 2025.
- Norsk helsepersonale er helter!
- Det trenges bedre systemer for informasjon, beslutninger, og ansvars-håndtering
- Det mangler ressurser. Mangler på ressurser kan lett skjule andre mangler.
- Opplevelser forsvinner i gjøremål og «nødvendighet i å rydde plass til ’sitt’». Da blir det slitsomt å få til forbedringer.
Mangler som ofte bare vises i tall, statistikker, kr., budsjetter og køer, kan lett bli oppfattet abstrakt. Det ropes ofte høyt, men blir ikke så lett hørt.
Mine opplevelser er ikke enestående. Men jeg tror flere beskrivelser av denne typen må fram i lyset.
I offentligheten, til debatten til til helsebyråkrater og politikere og andre.
Opplevelser er personlige. Men også en del av offentlighet når de bli fortalt om. Derfor – her: noen opplevelser fra ’Geir sjekker inn’ .
Jeg har snakket med min kone om opplevelser som jeg forteller om her. Hun deler min oppfatning om at sånt må fram i lyset – uten av det krenker personvern. Opplysninger om mangler i offentlig tjenester – med konsekvenser av dette – som offentliggjøres – kan vise omsorg og kjærlighet. Det er et ønske fra meg.
Ikke å tråkke på, men å løfte og klemme – ansatte, familie og kjære.
Mine opplevelse noen dager har ikke vært gode. Dette gjelder både personlig pleie og stell – og opplevelser av offentlig tjenesteutførelse fra innsiden.
Da tenker jeg også på at folk som står i det hver dag – og som møter lidelse, men som samtidig opplever uverdighet og problemer knyttet til lidelser fra sine ståsteder.
Hvordan de ansatte orker å stå i det – hver dag – å jobbe ’med slutten’ og lindring kan gi verdi, i seg, også for ansatte – men tar ikke bort problemer, men vises som en del av humanisme og menneskelighet.
«Were there none who were discontented with what they have, the world would never reach anything better.»

Florence Nightingale
Ingrid: Facebook 19-februar 2025 kl 18:16
FY FAEN
Min mann ble overført fra Radiumhospitalet til Lovisenberg. Vel er Lovisenberg et gammelt sykehus. Men må støvdottene henge ned fra luka i taket, gardinen i vinduet være flerret og dusjhodet på do/ badet ha muggsopp?
Og DET VERSTE. JEG KOM KL 10. HAN LÅ I RESTENE AV SIN EGEN AVFØRING, BLODFLEKKET SKJORTE, AVFØRING PÅ LAKENET – OG UTEN Å KLARE Å KOMME SEG OPP AV SENGEN ELLER REKKE ALARMSNOREN. HAN GRÅT. JEG ER RASENDE.
Fikk skrelt av klær og sengetøy, engasjert alle jeg fikk tak i.
Ringte sønnen hans, og han og kona hans kom. Hun lagde et «stelleregime» som skal følges. Vi fikk på plass sengebøyle og rullator. Og smertepumpe ble satt etter legebesøk- på vår oppfordring!! Alarmen gikk i stykker når vi dro i snora. ER DET MULIG!!!
At det er et trangt tomannsrom får så være.
Ikke bare mørkt
Ingrid: Facebook 20.februar kl. 17:39
«Følgetong: Geirs sønn tømte søppel og rydda badet som Geirs rom og naborommet bruker. Det ble riktig så bra. I morgen blir Geir overført til lindrende enhet, Lovisenberg. Vi ser frem til det.»

Ingrid Facebook 21. februar 2025 kl 17:06
«Min mann ble overført fra Lovisenberg sykehus til Lovisenberg Lindrende Hospice. For en forskjell. Pleier med god tid. God legesamtale. Hyggelig rom, fikk hjelpemidler, rent og pent- og rent bad!!!
(Litt kontakt med andre pasienter på selve sykehuset viste at vår vonde erfaring dessverre ikke er enestående.)
Men nå senker jeg skuldrene for en stund. Takk til folka på Hospice.»
Ingrid: Facebook 24.2 kl 16:52
«Rørt til tårer av nydelig bukett fra gode venner. Klem til dere i Vestby og på Vinterbro. You made my Day»

Hilsen fra gode naboer i oppgangen hjemme og familie. Takk – det varmer!

—
Gjentakelse:
- Norsk helsepersonale er helter!
- Det trenges bedre systemer for informasjon, beslutninger, og ansvars-håndtering
- Det mangler ressurser. Mangler på ressurser kan lett skjule andre mangler.
- Opplevelser forsvinner i gjøremål og «nødvendighet i å rydde plass til ’sitt’». Da blir det slitsomt å få til forbedringer.
Jeg håper at mange ’tar kampen’ om forbedringer og verdighet – og presser på for ressurser i helsesektoren! Min kamp kan bli ganske individuelt krevende – selv om jeg slås ut – skal jeg ikke legge meg flat.
Geir – fortsatt connected – 25.2.2025