Debatten går om Jens Stoltenberg er rett mann som ny sjef for Norges bank. Det vises til at Stoltenberg er kjent som en aktiv politiker en rolle som NATO-sjef og som tidligere statsminister. Hans AP-tilknytning og personlige forhold til Jonas Gahr Støre trekkes også fram. Det snakkes om at ved å ansette han som ny sentralbanksjef, så politiseres stillingen og Norges banks rolle.
Ekstra godt kvalifisert
Norges Bank skal bidra til at «det finansielle systemet er robust og effektivt» som det heter på bankens nettside. Jens Stoltenberg har jo nettopp vist seg som en god forvalter. Han har gjentatte ganger framhevet viktigheten i å ivareta «vestens verdier» overfor konkurrenter. Finnes det en bedre leder for våre (kapital)verdier – bokstavelig talt?
Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland og bankens egne valutareserve. Nettopp det NATO skal sikre gode rammevilkår for. Finnes en bedre kvalifisert person? Hans har jo vist ekstreme kvalifikasjoner som systemforvalter, og ved å ivareta rammevilkår for kapitalen (USA og vestens) rule-of-order – gjennom intervensjoner og kriger. NATO fører jo kriger for vestens kapital, profitter og rammebetingelser. De kriger for (sin) olje og gass.
Fra å jobbe for rammevilkårene til å ha operativt forvalteransvar – må vel være en god setting
Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet. Norges Bank utfører forvaltningen av fondet, og bankens hovedstyre har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NMIM).
Norges bank har en utøvende rolle i forhold til stortingets mål og rammer, men driver likevel i stor grad politikkutøvelse i praksis, ved renter, pengepolitikken og forvaltning av oljefondet.
Jens Stoltenberg må vel trygt sies å være en kapitalens mann. Noe som forøvrig også viste seg i hans statsministerperiode hvor han var en motor i markedsliberalisering og omgjøring av tidligere stats- og forvaltningsinstitusjoner til private- og markedsdrevne selskaper.
Konsistens, men tragisk
Oljefondet er den største enkelteieren i verdens aksjemarkeder, og eier nesten 1,5 prosent av alle aksjene i verdens børsnoterte selskaper. Det betyr at det har eierandeler i rundt 9000 selskaper over hele verden. Med en rolle som leder i Norges bank så vet nok Stoltenberg hva som skal til for «å levere god avkastning»
Ved Stoltenberg som ledestjerne vil Norge vise sin konsistens i praksis. Som oljenasjon, internasjonal investor og kriger for vestens verdier og orden.
Tragedie i flere akter
Norsk krigsdeltakelse, oljefondets investeringer og kapitalforvaltning med investeringer og aktiv deltaker i utbytting rundt om i verden, setter spor. Og det krydres med indirekte støtte til brudd på menneskerettigheter gjennom investeringer og kjøp og salg av våpen.
I juli i år, mens Myanmars hær slo ekstremt hardt ned på regimekritikere, eksporterte et indiske selskapet – med oljefondets investeringer på 100. mill – et avansert våpensystem til Myanmar.
Bak ord om etiske regler, er det kapitalens konkurranselogikk som er førende. Som Line Aaltvedt, presseansvarlig i NBIM/oljefondet uttalte til Bistandaktuelt 10. november. Hun viste til at investeringer oppsalg/nedsalg kan være mer eller mindre «hensiktsmessig» ut i fra om fondet anser et selskap for å ha særlig høy langsiktig risiko, og der aktivt eierskap ikke er et egnet virkemiddel. Stoltenberg, med sin CV for risikohåndtering, vil nok vite å håndtere dette. Så mye for menneskerettigheter.
Dette er tragisk for folk og nasjoner, og for fredsbevegelsen
«Vår virkelige fiende er ikke langt borte, med navn som vi ikke kjenner, og kultur som vi ikke kjenner. Fienden er folk vi kjenner meget godt og folk som vi kan identifisere. Fienden starter endeløse kriger når det er profitabelt. Fienden er bedriftseiere som tar fra oss jobber når det er profitabelt; Forsikringsselskaper som nekter oss helsetjenester når det er profitabelt, og bankene når de tar fra oss hjemmene når det er profitabelt. Fienden er ikke 5000 miles borte. De er rett her hjemme. Hvis vi organiserer oss sammen med søstre og brødre, kan vi stoppe krigen.. og vi kan skape en bedre verden.»
Soldat Mike Prysner, amerikansk krigsveteran.
