Terror har ikke noe med islam å gjøre – eller? Diktatur og undertrykkelse har ikke noe med kommunisme og sosialisme å gjøre – eller?
Jeg leser om flere «stemmer» i media som sier at terror i religionens navn gjør at det har noe med religion å gjøre. Og tilsvarende fy-fy til kommunisme med referanse til ulike stater som kaller seg eller har kalt seg «kommunistiske». Så er det andre som sier «dette har ikke noe med religion å gjøre», «det er misbruk og mistolkning av religioner». Eller «de statene og bevegelsene det vises til var ikke virkelige kommunister», «de har misbrukt og mistolket kommunisme», og «det å være kommunist er noe helt annet enn å støtte (være enig i) alle stater og organisasjoner som kaller eller har kalt seg kommunistiske».
Dette har frambrakt noen tanker. Er det så lett for de som ikke vet hva religioner og ideologier «virkelig» står for å ta stilling til sånne spørsmål?
Religion og politikk er menneskeskapt
Religion, livsanskuelse/filosofi, politikk og ideologier er skapt i samfunn mennesker i mellom. Religiøse skrifter, «hellige» bøker og «prinsipper» i partiprogrammer og politiske «manifester» er produkter av samfunnsforhold, forhold til omgivelsene – natur og produksjonsforhold – og forhold mellom mennesker. Det følger ulike overbevisninger, verdier, trosretninger, normer og handlinger.
Politiske ideologier og religioner skapes, tilegnes og tolkes, endres og «brukes» både på individuelt nivå – som forklaringsmodeller, for å gi «meningen med livet», trøst og identitet/fellesskap -, og på samfunnsmessig nivå av makthavere for å legitimere sin makt, eller av motmakt for å legitimere sin opposisjon. Kirker, moskeer og «gudshus» materialiseres, og lover, regler og samfunns-, stats- og nasjoners fundamenter, symboler og institusjoner etableres – og ødelegges/endres over tid.
Det kan ikke være sånn at diskusjoner om religion og politikk tilhører ulike sværer – selv om de ofte omtales som det – uansett om trosspørsmål ofte individualiseres og omtales som personlige saker. Det samme gjelder også ofte politikk – «det er hemmelig valg».
Religioner på godt og vondt
På ulike vis kan ideologier, politiske bevegelser og religioner være forståelig, fornuftig, frigjørende og «fungere» situasjonsbestemt ut i fra den konkrete situasjonen – og tilsvarende undertrykkende, hemmende og antidemokratisk i andre situasjoner. Ideologier og religioner har det til felles at de er menneskeskapt og endres ut i fra behov, produksjonsforhold, vitenskap, kunnskap og kommunikasjon. Ideologier og religioner er ikke statiske.
Det er et skille mellom ideologier «i seg» og «for seg». Islam/religioner og sosialisme/kommunisme «for seg» i enkelte framstillinger kan oppfattes (og være «for seg») undertrykkende og umenneskelige/inhumane (eller motsatt – frigjørende). En som stort sett har hørt om kommunismen eller sosialismens styggedom og islambegrunnet terror – vil ta avstand fra dette, mens andre vil si – det du har hørt er ikke virkelig kommunisme, og det er ikke sånn virkelig islam er.
«Kommunisme» og» islam/kristendom» blir «for seg» sånn som det framstår for den enkelte. Men «for seg» kan manifestere seg som «i seg» i mediebildet. Derfor er en diskusjon om innhold i ideologier, religioner og politikk viktig.
Utsagn om «det er ikke religionens skyld» kan opphøye religionen til å være utenfor kritikkens svære. Tilsvarende «det er ikke kommunismens skyld» flytter folks virkelighetsforståelse til en ordlek – mot folk som ikke har «den rette» forståelsen og kunnskapen. Og det samme gjelder motsatte veien – å bli islamofob eller antikommunist ut ifra enkeltmenneskers eller organisasjoners referanser og handlinger.
Frihet er forståelse
Religion og politikk er menneskeskapt. Det må da være greit å ha en diskusjon om innholdet i det menneskeskapte – enten det gjelder hva som er kommunisme/sosialisme eller om innholdet i islam/kristendom/jødedom. Å frita visse områder for diskusjon er like dumt som å legge en allmenn skyld og lokk på diskusjonen andre veien.
Ideologier manifesterer seg i kraft av oppslutning og blir samtidig en kraft gjennom det.
Hva som ender opp som dominerende tankesett og som dominerer informasjonsstrømmer er gjenstand for ideologiske kamper – debatter og diskusjoner. Det dreier seg ikke bare om å sikre ulike rettigheter som religionsfrihet og ytringsfrihet, men om å føre diskusjoner om innhold.
Men så er det ikke like utgangspunkter på debattarenaen. Diskusjoner føres ikke i et vakum. Maktforhold, produksjons- og samfunnsforhold setter spor i tankene, i ideologiene, i religioner og politikk. Da kan det være lurt å søke etter ulike interessegrunnlag bak ideologier og se på konsekvensene. Hvem tjener på dette? Spesielt i tider med økende rasisme.
Frihet er forståelse!
Geir 8-6-17
