Ny basepolitikk blir en realitet hvis militæravtalen med USA godkjennes
I Stortingsmeldingen (Prop. 90 S) om militæravtale med USA, innrømmet selv regjeringen at en endring i basepolitikken er på gang. De skriver at:
I rettslig forstand er det rett nok ikke vesentlige forskjeller mellom bestemmelsene om omforente områder og bestemmelser i avtaler som regulerer amerikanske baserettigheter i andre land.
Avtalen går mye lenger enn å sette rammer for hva amerikanske soldater kan gjøre når de er her. Den legger til rette for at de kan være her permanent. Regjeringen sier at det legges klare begrensninger for aktiviteter og omfang. Det vises til «tillitsbasert samarbeid med USA» og formuleringer som står i selve avtalen «om at den ikke skal endre norsk basepolitikk.» Men fagmilitære og andre har pekt på usikkerhet ved å legge et «tillitsbasert» forhold overfor en militær stormakt, som åpent prioriterer egne interesser, som premiss for nasjonal sikkerhet.
I et realpolitisk perspektiv er også formuleringer i avtaleteksten om respekt for norsk politikk, knapt verdt trykksverten. Regjeringen innrømmer også dette i proposisjonen:
USA har i forhandlingene understreket at forpliktelsen til å utvise full respekt for norsk suverenitet, norske lover og Norges folkerettslige forpliktelser etter SDCA (avtalen), ikke innebærer at USA er bundet av norsk rett og Norges folkerettslige forpliktelser… Norge må være forberedt på rettslige og politiske innsigelser fra USA dersom spørsmålet om plikten til å følge norske lover og regler settes på spissen.
Norge frasier seg suverenitet og myndighet over militært maktapparat på norsk jord
Til tross for gjentatte ord om at norske forsvarsinteresser er grunnlaget, viser foranledningen og selve avtaleforhandlingene at det er USAs egne behov og interesser som er i føresetet. Det vises ved gjentatte formuleringer om at «USAs tjenestelige behov» i flere sammenhenger skal gi USA eksklusiv styring og kontroll.
USA og Norge kan ha høyst ulike oppfatninger av hva som vil utgjøre en sikkerhetstrussel på norsk territorium. Skal vi da frasi oss retten til selv å prioritere og ha styringen? Er dette i tråd med Grunnlovens paragrafer og intensjoner om Nasjonal kontroll over militær myndighet?
Nasjonal kontroll over alliert mottak
Det vises til at avtalen er viktig for en troverdig tilrettelegging for mottak og øving av allierte forsterkninger i krise og krig. En sak er at avtalen åpner for noe langt mer enn tilrettelegging for øvelser og bygging av infrastruktur. Anders G. Romarheim, leder Senter for Internasjonal Sikkerhet, Forsvarets Høyskole sier (VG 9. april) at «Norge bør suverent avgjøre hvem som opererer på norsk jord, og under hvilke betingelser», og at vi ikke trenger en politikk der vi frarister oss den retten. Det er jeg helt enig i. Poenget er jo nettopp at «baseavtalen» i stor grad vil avgi en sånn rett!
Norge kan suverent avgi suverenitet, men er det lurt? Vil ikke nettopp en avtale, som rigger et «mottaksapparat» uten norsk kontroll og styring, nettopp kunne svekke grunnlaget for prioriteringer, vurderinger og behov knyttet til eventuell alliert hjelp – ut i fra norske forutsetninger?
Omfattende protester mot avtalen
Militæravtalen med USA vil sette premisser for norsk forsvarspolitikk og suverenitetshevdelse for ti-år framover. I anstendighetens navn bør Stortinget avvise avtalen med USA og i det minste utsette behandling til beredskaps- og forsvarskommisjonene har levert sine utredninger. Ikke sett sentrale forsvarspolitiske premisser før utredninger er gjort! Lytt til protester fra fagbevegelsen, ulike politiske partier, fredsbevegelser, motstandere av atomvåpen, ungdomsorganisasjoner og naturvernbevegelsen!
Si nei til baseavtale med USA!
Geir Hem, 20-4-22
