Dagens NATO-dop

4. september, har jeg hørt Jens Stoltenberg på frokostmøte til Civita, og jeg har hørt på pressekonferanse etter siste NATO møtet. Jeg har behov for å avreagere – eller avruses.

Frels oss fra det onde

NATO framstilles, som vanlig, som det viktigste fredsprosjektet i moderne tid, og som garantisten for fred, frihet og demokrati.

Og Jens Stoltenberg er på repeat som «frelseren». Jeg er generelt motstander av personkarakteristikker. Det er sak og innholdet som er viktig å få fram. Likevel vil jeg bruke den merkelappen nå. Fordi han er nærmest opphøyd med glorie i mediebildet, og som gjest både i debatter og underholdningsprogrammer. Men mest fordi, hvis en tar seg tid til å lytte til det faktiske innholdet i det han sier, så har det i stor grad form av en preken med et budskap (melding fra oven) med påstander, uten logisk saklig substans.

På dagnes møter sa han flere ganger «Jeg, NATO mener». Javisst er Jens Stoltenberg først og fremst talsperson for NATO. Men det virker faktisk som han er ganske bevisst på en rolle som yppersteprest.

Frelserens bud nummer 1.

«Det er en trussel mot «den frie verden og små land (som Norge) at USA trues som den dominerende stormakten.» Derfor må Kina inn i NATOs fiendebilde. Derfor satser NATO nå mer i Stillehavsregionen, og vil styrke partnerskap med Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea.

Dette er ikke nye toner. Men Stoltenbergs historiefortelling med henvisning til at Storbritannia tidligere hadde den rollen, og at USA har hatt den i senere tid, smaker ikke særlig godt med tanke på tidligere imperiekriger og bombetokter. Og er langt fra et utrykk for trygghet for småstater ut i fra en track record med intervensjonskriger, militær opprustning og spenning.

Bud nr. 2. Som demokratiets forvarer.

«NATO består av 30 demokratiske land og er den fremste forsvarer av demokrati, som en kjerneverdi». Ganske frynset demokratibegrep her, når Polen, Ungarn, Tyrkia med flere inkluderes i rekken som demokratiforkjempere. Husk også fengsling av journalister og sensur i flere NATO-land. Ganske frekt da å påstå at NATO er «forvarer av den frie pressen». Forøvrig også i en tid hvor Trump framstår som den største formidleren av konspirasjonsteorier og fake news.

Dagens pressekonferanse dreide seg i stor grad om NATOs fordømmelse av påståtte forgiftning av Aleksej Navalnyj, med lite skjulte anklager og krav overfor Russland. Det kom spørsmål fra en journalist om NATO faktisk hadde mandat til å gå så sterkt ut, siden dette var noe som hadde skjedd i Russland overfor en Russisk borger. Svaret var tydelig. «Det er uttrykk for et brudd med NATOs kjerneverdier og demokrati. Derfor er det en NATO-anliggende».

Dette er en utvidet tolkning av «out-of-area» strategien til NATO. Som altså ikke bare dreier seg om å operere utenfor Nord-Atlanteren, men selv å påta seg en mini FN-rolle og fungere som verdenspoliti. Ikke noe nytt, men ganske utilslørt tale.

Bud nr. 3 internasjonal rett

NATO, som den fremste forsvarer av internasjonal rett, ble gjentatt. Dette påstås frekt nok i en situasjon hvor USA har gått i fremste rekke for å si opp internasjonale avtaler. Og hvor det senest har kommet fram at USA innfører sanksjoner mot ICC for deres etterforskning av amerikanske troppers laden og gjøren i Afghanistan.

Jens Stoltenberg uttalte seg forøvrig også som varm forvarer av frihandel og fri ferdsel på havene. Dette i en situasjon hvor USA driver åpen piratvirksomhet i internasjonalt farvann – mot frakt som bryter med «sine»/USAs handelsblokader. Snakk om å ta seg til rette.

Andre smakebiter

• «Det er NATO backstage som har gjort at Norge tidligere har kunnet ha en dialog med Russland om delelinje, Barentshavet og nordområdene.» Javel-ja. Kanskje et historisk naboforhold uten krig har hatt noe med saken å gjøre.

• At NATO, Stoltenberg prediker nedrustning kom ikke som noen overraskende. Men det ble ganske interessant, da han nærmest beklaget at pandemi og økonomisk nedgang ville forsinke planlagt økning i militærbudsjettene.

• «NATO er tilbakelent når det gjelder å vise muskler rundt Hviterussland». Som om opprustningen i Øst-Europa ikke har funnet sted – ref massive styrkeforflytninger og militarisering i Baltikum, Polen og Latvia. En smule selvmotsigende ble det, da han fikk spørsmål om Georgia snart ville bli NATO-medlem. Da understreket han det sterke partnerskapet og de tette båndene, og NATO-fisering med aktiv modernisering av forsvarsdepartementet i landet.

Jeg kunne fortsatt, men det tar tid å komme seg fra denne bakrusen.

PS: Anførselstegnene viser til hovedsubstansen i uttalelser, men er ikke direkte ordgjengivelser.

Geir Hem, 4. september 2020