Mitt kjappe svar er at jeg er mot all gjengkriminalitet. Jeg vil ikke være medlem i A-gjengen for å slåss mot B-gjengen.
A-gjengens (NATOs) aktiviteter dreier seg i klartekst om å sikre «USAs fortsatte hegemoni» – det seier de selv – og det er kanskje noe helt annet enn forvar av Norge og norsk befolkning. På en måte kan mye snakket om forsvar bli et sidespor.
Når USAs kontroll og hegemoni trues, så blir det automatisk gjort til en trussel mot Norge. Nettopp siden vi er en del av gjengen. Forsvarsterminologien dreier seg om et forvar av A-gjengens interessesvære.
Er det en god medisin å selv delta i gjengkriminalitet for å beskytte oss selv?
Jeg stiller spørsmålet i lys av A-gjengens såkalte track-record – og portefølje av kriger. Men også siden A-gjengens armhevinger og stormaktsrivaliseringen øker spenningen, opprustningen og krigsfare – hvor B-gjengen svarer med samme mynt. Kanskje er det nettopp det som er den største trussel mot Norge og norsk befolkning? Både at krigsfaren øker og at vi blir en slagmark.
Krigsfarer er reel og økende. Men de offisielle trussel- og fiende-bilder er kanskje ikke et uttrykk for et ønske om beskyttelse, frihet og selvstendighet for folk. Trusselframstillingene «brukes» godt for å begrunne opprustningen, og får som konsekvens økt krigsfare – en slags selvforsterkende effekt.
En logisk sirkel:
- Rødt lys blinker – Økt stormaktsrivalisering og opprustning
- Fiendebilder forsterkes
- Vi ruster opp og øker samarbeidet i A-gjengen. Legger til rette for mer militær aktivitet i Nord-Atlanteren. Viser «forpliktelser» ved å opprettholde vilje til utenlandske militære eventyr. Tillater baser, tropper og øvelser i Norge og nærområdene. Slipper opp på tidligere atombegrensende-restriksjoner.
- Utvider kamparenaene – out-of-area, verdensrommet, cyberspace
- B-gjengen svarer med samme mynt – flere øvelser og «modernisering» av sine våpengrener, og viser muskler
- Det røde lyset forsterkes – ytterligere rivalisering og opprustning
Begreper om «balanse» og «avskrekking» betyr i dag det samme som opprustning. Hvem bestemmer balansepunktet? Opprustning er ikke en null-sum-øvelse. Det er makt og styrke som råder!
Ja det er en verdikamp – men hvilke verdier
NATO begrunnes også mye med forvar av «våre verdier», med fortellingen om at vestens markedsliberale system er en garantist for frihet – både for enkeltindivider og stater. Det brukes til å bygge opp trygghetsfellesskap mot «ytre fiendebilder». I dag ser vi et sammenfall av usikkerhet/urolighet ved at «den gamle orden» med USAs dominans slår sprekker, og at fiendebildet overfor B-gjengen – Russland og Kina forsterkes. Kan det være en logisk sammenheng her mon tro?
Dette spiller USA/NATO og våre myndigheter på, hvor endringer i de internasjonale maktforholdene, i seg selv, framstilles som en trussel – for Norge og «våre verdier».
En krigsmaskin og «verdiforsvar» som gjentatte ganger bryter folkeretten, som har skapt titalls millioner flyktninger og lidelser, og som driver økonomisk krigføring på flere kontinenter – også i situasjoner med skrikende behov for humanitær hjelp.
Jeg kan gjenta, jeg vil heller ikke applaudere B-gjengen. Jeg er i mot all gjengkriminalitet, men retter siktet mot gjenger i mitt nærområdet. Og samtidig bygge fellesskap og solidaritet med folk som andre steder slåss mot andre gjenger.
Ja vi har et valg!
Penger til velferd og helse – ikke til økt militarisering og opprustning!
Geir Hem, 4.10.20
