Når bombene faller.. kommer propagandakrigen
«Syrias president Bashar al-Assad og hans regjering står bak 336 angrep med kjemiske våpen.»
Det hevdes i en rapport fra den Berlin-baserte tenketanken «Global Public Policy Institute» (GPPI) gjengitt av NTB 17. februar og omtalt i flere aviser og TV. (https://www.gppi.net/2019/02/17/the-logic-of-chemical-weapons-use-in-Syria)
Det bombes i krig. Syria er langt på vei bombet i stykker. Begge sider beskyldes for bruk av kjemiske våpen. Det virker som om ingen av partene har sin sti ren, for å si det forsiktig. Assad er kjent for sin voldsbruk, og USA, Nato og vesten har i lang tid prøvd å destabilisere regionen med ulike midler og bruk av sine terrorist-allierte.
Propagandaen er omfattende fra alle parter. Det virker som om de fleste metoder brukes. Den andre siden svertes og mistenkeliggjøres. Regimet i Syria er i ferd med å vinne den militære kampen på bakken. At store områder ligger i ruiner med store mengdene intern- og ekstern- flyktninger viser at sivilbefolkningen er påført store lidelser. Assad/Syrias intense bombinger har ikke skånet sivile, på samme måte som USA og vestens destabiliserings-taktikk har påført befolkningen forferdelige lidelser.
Nå ser vi en fortsettelse av den politiske og økonomiske kampen. USA og vesten utøver sin økonomiske destabilisering med sanksjoner og ensidighet i flyktninghjelp. Propagandaoffensiven får fortsatt sine uttrykk.
Jeg er ingen forsvar av Assads politikk og voldsutøvelse. Mye av propagandaen, som rosemaler regimet i Syria, er med sin desinformasjon dessverre med på å svekke et troverdig grunnlag for støtte til staters selvstendighet og folks rettferdige kamper på lang sikt. Men det er likevel på sin plass å reagere sterkt på nye vestlig propagandaframstøt og ukritiske svertekampanje. De har sin egen agenda.
En politisk propagandaframstøt
Det kalles en «study» rapporten med tittel «The Logic of Chemical Weapons Use in Syria.» Sjelden har jeg lest et mer ensidig politisk innlegg.
Rapporten er finansiert av bl.a. det Tyske Utenriksdepartementet (German Federal Foreign Office) og «the Robert Bosch Foundation.» Det sier sitt.
Det uttrykkes stor takk til samarbeidspartnerne: «Syrian Archive, the Syrian American Medical Society, Mayday Rescue and the White Helmets, the Syrian Network for Human Rights, the Violations Documentation Center, Human Rights Watch og Hala Systems». Utrolig hvor mange av disse som hovedsakelig er «British founded».
Å framstille dette som en slags nøytral og vitenskapelig rapport går over min forstand. Betegnende er spesielt at en av rapportens støttespillerne «de hvite hjelmene» (https://snl.no/De_hvite_hjelmene) samtidig omtales i en av rapportens sentrale anbefalinger.
«Vestlige regjeringer må sikre «provision of funding and specialized training» til bl.a. «de hvite hjelmene».
«Wafa Mustafa» får den første takken i innledningen. Hun er kjent som en sterk Assad-opposisjonell. Det har hun ha sine grunner til (https://blog.berlin.bard.edu/wafa-mustafa/). Bra at hun blir sett og hørt. Hennes bakgrunn ekskluderer henne ikke i seg selv i aktivt å spille en rolle i denne typen analyser og rapporter. Men i sin rolle som en «sentral hjelper», premissgiver og tolk under intervjuer kan det i det minste stilles spørsmål om hun fungerer som en nøytral deltaker.
Katharina Nachbar ansvarlig for produksjon av rapporten har også jobbet sammen med Thorsten Benner (se nedenfor) med en tidligere GPPI-rapport «Responding to China’s Growing Political Influence in Europe». Den rapporten (https://www.gppi.net/2018/02/05/authoritarian-advance-responding-to-chinas-growing-political-influence-in-europe) om forholdet Kina, USA og EU er forøvrig en egen omtale verdt – om hvordan å sikre USA, vestens markeds- og handelsregime – «vestens liberale domene».
Tobias Schneider står som en av hovedforfatterne. Han har tidligere jobbet for IHS Markit, og den amerikanske – Washington-baserte – tenketanken «Middle East Institute». Han har jobbet som konsulent for Verdensbanken om forhold i Syria og Yemen. Han har vært forskningsassistent ved «Center for European Policy Analysis in Washington, DC.» – som har formål om å: «promotes sound public policy based on free-market solutions».
Også har han jobbet som såkalt «ekspert» for «the Atlantic Council» med prosjektet “Rebuilding Syria”. Det sier en del om hva man kan forvente i en sånn rapport.
Hvem driver og styrer GPPI
På www.gppi.net finner jeg disse navnene: Thorsten Benner, Director; Julia Steets, Director; Philipp Rotmann, Associate Director; Katrin Kinzelbach, Associate Director; Claudia Meier, Associate Director; Wade Hoxtell, Head of Operations. Wolfgang Reinicke har tittel «GPPi’s president og co-founder».
Hvem er disse personene?
Her er bruddstykker fra CV’en til noen av dem.
Wolfgang Reinicke, som er leder av styret, har vært konsulent for USAID – en USA-etat med åpent formål om å fremme USAs interesser. På omtale om USAIDs nettsider står:
«Utenlandsk bistand fra USA har alltid hatt det dobbelte formålet med å fremme Amerikas interesser samtidig som det forbedrer liv i utviklingsland. USAID utfører USAs utenrikspolitikk ved å fremme bred skala menneskelig fremgang samtidig som den utvider stabile, frie samfunn, skaper markeder og handelspartnere for USA, og fremmer god vilje i utlandet.»
Ja «å fremme Amerikas interesser» er virkelig godt synlig i denne Syria-analysen.
Nå har også USAID satt i gang sin form for politisk kampanje gjennom betingete og politiserte nødhjelpsaksjoner til høyre- USA-siden for å destabilisere Venezuela.
Mer fra Wolfgang Reinickes cv:
«His areas of expertise include global governance, global finance, international economic institutions, public-private partnerships and global public policy networks as well as EU-US relations.» ( https://people.ceu.edu/wolfgang-h_reinicke)
Wolfgang Reinicke var også seniorpartner og seniorøkonom i Verdensbankens konsernsjefgruppe i Washington, DC, fra 1998-2000.
Thorsten Benner er en sentral grunnlegger, premissgiver og bidragsyter i GPPI og for denne Syria-rapporten. Han har vært ansatt i «The German Council on Foreign Relations in Berlin» og med «the Global Public Policy Project in Washington, DC». I april 2018 deltok han på en høring over for «U.S. China Economic and Security Review Commission» – https://www.uscc.gov/about
I høringsnotatet uttrykkes det:
«China wants to dilute the transatlantic alliance as an actor in upholding the liberal international order..»
Her fremmes synspunkter om at Europa må hjelpe USA ved «å fremme USAs interesser i forhold til Kina».
Blant anbefalingene overfor USA sies det:
«The United States should be forward looking and prepare the transatlantic alliance for dealing with the growing influence of China. Within NATO, the U.S. should help promote a debate on what China’s growing footprint in the field of security means for European interests and how Europe and NATO can prepare.»
Dette punktet er forøvrig veldig interessant med bakgrunn i handelskrigen og Natos varslete engasjement mot kinesiske Huawei. «NATO-landene diskuterer nå en mulig felles holdning til å handle teknologi fra Huawei og andre kinesiske selskap». Det bekrefter Natos generalsekretær Jens Stoltenberg overfor VG 16. februar – https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Eo17A3/stoltenberg-nato-varsler-huawei-vurdering
Det over et et slags PS, men sammenhengen viser at Thorsten Benner er USA og Natos mann – i tanker og gjerning.
Det er på sin plass også å gjengi siste punkt i anbefalingen fra USA-Kina høringen:
«The United States can also help provide funding, from public and private sources, to build European capacity in high-caliber, independent China expertise in government, the media, think tanks, and universities.»
Oversett dette til finansiering og premisser rundt «tenketank-rapporter» om Syria.
Philipp Rotmann fungerte som senior politisk rådgiver i NATO-ledet internasjonal sikkerhetsstyrke i Afghanistan!
Katrin Kinzelbach har en bakgrunn i «Afghanistan Taskforce»!
Å tro at disse cv’ene ikke vil fargelegge en Syria- «analyse» er vel et tegn på fargeblindhet.
Om innholdet
«Analysen» (jeg skriver analyse bevist i anførselstegn) legger til grunn en inndeling av påstandene om kjemisk angrep som enten «ubekreftet eller avvist», «troverdig underbygget», «bekreftet» eller «omfattende bekreftet.» Som bakgrunn for klassifiseringen vises det til «kompetente internasjonale organisasjoner»
I sammenhengen takkes nettopp disse – de samme som er nevnt som «samarbeidspartnere» – innledningsvis. Kompetansen kan alltid diskuteres, men ensidigheten og den politiske rollen disse spiller er en annen. Disse referansene underbygger ikke en nøytralitet og vitenskapelighet i rapporteringen, men tvert i mot en høyst enøyd og politisk agenda.
Rapportens framstillinger underbygger et sånt syn. Det heter under avsnittet om datainnsamlingens begrensninger, at «Mellom 2012 og 2017 steg gjennomsnittlig ’konfidenspoengsum’ i vår database fra 1,7 til 2,1. I mellomtiden ga operasjonaliseringen av kompetente internasjonale organer .. en internasjonal standard for verifisering og en økt profesjonalisering og bevaring av beviser.»
Dette er nettopp en økning i takt med styrken og aktiviteten av de samme organisasjonene. Dette samme mønsteret sammenfaller også med variasjonen i pålitelighet fordelt på regioner.
Logisk uklarhet knyttet til våpenopprinnelse og ansvarlige
Det vises til (Armament Research Services – ARES) at opprinnelse til «klor-våpen» i en viss grad kan spores til Hizbollah og «Iran-vennlige grupper». Samtidig framheves det syriske flyvåpenet (Air Force Intelligence Directorate, AID) som direkte ansvarlig.
Ja det syriske regimet har brukt kjemiske våpen*, men denne rapportens analyse og analysegrunnlag har tydelig sin egen agenda.
*Selv om en kilde rundt ansvarsforhold som framheves er den amerikanske – Washington-baserte – tenketanken «Middle East Institute», så er det likevel pålitelighet i FN-rapporter, som flere ganger knytter det syriske flyvåpenet til bruk av kjemiske våpen – https://undocs.org/S/2016/888 og https://undocs.org/S/2015/138 (ref også – ikke i rapporten – https://theintercept.com/2018/04/19/dear-bashar-al-assad-apologists-your-hero-is-a-war-criminal-even-if-he-didnt-gas-syrians/
Lite ny dokumentasjon
Jeg finner ingen vesentlig ny dokumentasjon i rapporten. Det er en repetisjon og gjengivelse av tidligere påstander – supplert med både bilder og sammensatte statistikker fra hovedsakelig britisk finansierte organisasjoner – ref Mayday Rescue and the White Helmet – og deres assosierte – med unntak av noen FN-rapporter. En hovedmetode har vært «omfattende vitnesbyrd gitt gjennom partnerorganisasjoner».
Det er en viss uoverensstemmelse logikk ved at 336 kjemiske angrep tilsynelatende har ført til «bare 188 direkte dødsfall relatert til klor eksponering». Organisasjonen UOSSM (Union of Medical Care and Relief Organizations – (https://www.uossm.org/who_we_are), som samarbeider med De hvite hjelmene, anslo opprinnelig at over 100 mennesker ble drept bare i angrep mot Douma i Øst-Ghouta i begynnelsen av april i fjor. (https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/XwpWmg/hjelpeorganisasjon-over-100-drept-etter-kjemisk-angrep-i-syria).
Slingringsmonnet er tydeligvis stort.
Det kan sies å være nytt at omfanget av bruk av kjemiske våpen nå omtales som så stort. Jeg har ikke selv et grunnlag for å uttale meg om omfanget, men omfanget i rapporten er veldig tydelig og i seg selv uttrykk for den selektive måten som GPPI har satt sammen data fra sine utvalgte kilder.
Og når noen sentrale hendelser som «Douma-angrepet» omtales og får en sentral plass, så vises det ikke til kritiske røster – som f.eks. Riam Dalati – syriareporter for BBC. (http://ronpaulinstitute.org/archives/featured-articles/2019/february/16/real-obscene-masquerade-how-bbc-depicted-staged-hospital-scenes-as-proof-of-douma-chemical-attack/)
Det er lite (knapp) omtale knyttet til konkret kritikk av de sentrale kildene og «samarbeidspartnerne» – uavhengig av den propagandakrigen som pågår om disse. «De Hvite hjelmene» og assosierte må i det minste ses på som kontroversielle.
Det som kan sies å være nytt, er måten som påstandene settes i sammenheng som en «taktiske og operasjonell logikk, som underbygger bruken av kjemiske våpen som en del av det syriske regimets bredere strategi i opprørbekjempelse».
Det påstås at syriske regjeringsstyrkers bruk av kjemiske våpen, og spesielt sammensatt ammunisjon som bærer klorgass, ses på som et nyttig supplement til konvensjonell krigføring. Regimet påståes å ha liten militær effekt av sin kjemiske krigføring. Og at kjemiske midler nesten utelukkende er brukt langt fra frontlinjer og som ren kollektiv avstraffelse og avskrekking – som en «kampanje for kollektiv straff mot sivile befolkninger i de omkringliggende opposisjonelle områdene». Dette kan sammenlignes med en skremselseffekt på linje med nazistenes likvideringer for å stoppe en motstandsvilje.
Men dette framstår i seg selv som en ren påstand – hengt opp mot deres egen analyse av faktisk bruk av kjemiske våpen og ansvarlige. Uansett sannhetsinnholdet, så er det klart at fabrikkerte påstander om kjemisk krigføring er lettest å lage i opprørs– og jihadist- kontrollerte områder som ikke er i direkte frontlinjer.
Et grunnlagsdokument for ny USA, Nato og vestlig bombing.
Rapportens sentrale anbefaling er bomb, bomb og bomb!
- «USA og det internasjonale samfunnet bør rettet sine mål mot de militære formasjonene, som vil være ansvarlige for fremtidige angrep. Den syriske helikopterflåten, som har spilt en kritisk rolle i leveransen av konvensjonelle og kjemiske tønne-bomber, bør være et primært mål.»
- «I Hama-offensiven i 2014 fikk det internasjonale samfunn muligheten å forme krigen på sitt mest avgjørende stadium. En enkelt salve mot regimets helikopterflåte eller ammunisjonfabrikker ville ha levert en meningsfylt slag mot Assadregimets kjemiske våpenkompleks… Dette punktet bør tas spesielt seriøst av europeiske myndigheter som er bekymret for flyktningstrømmer».
- «USA, Storbritannia og Frankrike må være forberedt på ’umiddelbare militær svar’».
- «Vestlige regjeringer bør fortsette å støtte sivil innsats.., inkludert gjennom å gi finansiering og spesialisert opplæring til ’first responders’ og medisinsk personell på bakken som de hvite hjelmene, samt tidlige varslingssystemer, som Syria Sentry / Hala Systems».
- «I fremtidige tilfeller kan de – europeiske regjeringer – vurdere å ta tidlig og forebyggende tiltak selv med det begrensede målet om å redusere snarere enn løse konflikt».
Anbefalingene sier sitt! Det er ikke uten grunn at GPPI står for «Policy Institute» og ikke «Peace Institute». Det er vel vanskelig å finne et bedre bestillingsverk enn dette.
«Global Order»
«Global orden» (https://www.gppi.net/issue-area/global-order) er hovedfeltet som GPPI er opptatt av. Det trengs ikke store oversettelsen til å se at det gjelder å sikre «the free market», vestlig markedsliberalisme og USA, Nato og vestens «orden».
Geir Hem, 19-2-19
