Fra «1884» til 2020
Eric Arthur Blair, ble kjent under pseudonymet George Orwell. På engelsk finnes begrepet «orwelliansk», som beskriver totalitære eller autoritære praksiser, og dette ordet har gått inn i språket sammen flere av Orwells nyord, som for eksempel «kald krig», «Store Bror ser deg» (big brother) og tankepoliti/dobbeltenking.
Det er et historisk sammentreff at George Orwell døde for vel 70 år siden, ca. et år etter at NATO ble opprettet med sitt «kald krig» konsept.
At NATO bramfritt framstår som «et fredsprosjekt» til forsvar for «den frie verden» i dag, i lys av de siste tiårs kriger med død og fordervelse, viser at det er store krefter i spill. Derfor er det gode grunner til å trekke fram Orwells nyord om kald krig, tankepoliti og overvåking i dag.
I Orwells roman «1984», som ble utgitt i 1949, er handlingen er lagt til en verden der alt og alle blir overvåket og styrt via toveis TV, som kontrolleres fra sentrale ministerier, hvor hovedpersonen arbeider i «Sannhetsministeriet». Utenrikstjenesten utføres av «Vennskapsministeriet». Det føres alltid krig, eller forbereder en krig, og sannheten må justeres slik at man alltid «har vært i krig med» eller alltid «har vært venner med».
Noen som kjenner seg igjen i dag, mon tro..
Orwells tanker om «nytale» var at det utvikles et språk som skulle gjøre det umulig å tenke avvikende tanker. Med et effektivt propagandasystem ville løgnen være så altoverskyggende at mennesker ville bli tvunget til å akseptere den totale forvrengning av sannhet: krig er fred, fred er krig.
I 2020 oppleves i flere sammenhenger at fred blir krig. I NATOs vedtak og uttalelser er dette tydelig «nytale». Les Terje Alnes: «Flytende NATO-norsk» fra 10.3.19 som veldig godt beskriver «NATO-norsk» (https://spartakus.no/2019/03/08/flytende-nato-norsk/).
Kritikk av NATO blir støtte til «fienden»
Min kritikk av Norges NATO-tilknytning, i et tidligere leserinnlegg i Dagbladet, ble i høst prinsipielt framstilt som støtte til en fiende.
«Hem, som tydeligvis mener at Moskva skal ha det avgjørende ordet i landenes utenrikspolitikk»
Sitat Hårek Elvenes, Høyres forsvarspolitiske talsmann (14. oktober i Dagbladet).
Martin Kolberg (Arbeiderpartiet) sa i stortingsdebatten om statsbudsjettet, høsten 2019, at vi måtte være varsomme med forslag som innebærer at vi setter det utenrikspolitiske forliket (konsensusen) i spill.
Norges utenriks-, allianse og forsvarspolitikk anses som et hellig urørlig prinsipper – høyet over debatt. Det sammenfaller med at det ikke føres en åpen debatt om norske militære utenlandsoppdrag og krigsdeltakelse. Kritikk svekker vår forsvarsevne og kritikere blir stemplet som å gå fiendens ærend, må vite.
Veier er kort til «forræderi» – husk «Trædalsaka»
Det er kjent at NATO spilte en aktiv rolle i fascistkuppet i Hellas, og har operert med indre fiendebilder. I 1973 ble det også i Norge avslørt hemmelige NATO-telegrammer som dokumenterte at militæret drev øvelser rettet mot indre opposisjon, som organisasjoner på venstresiden eller fagorganiserte ved nøkkelbedrifter. Soldat Narve Trædal, som var en kilde til avsløringen og avisoppslag om saken (i Klassekampen), ble fengslet og rettsforfulgt.
«Sannhetsministeriets» fargelegging av Norges trusselbilder
Jeg har skrevet en del om «trusselskaping» i NATO-norsk i min artikkel «Bygg NATO-skam» her: (http://nytt.hemmelig.org/politikk/bygg-nato-skam/)
Etter fremleggelsen av trusselbildet har temaet blitt aktualisert på flere måter.
«Den militære etterretningssjefen advarer mot at noen bevist prøver på å skape motsetninger mellom folk i Nord og Sør. Dette kan skape mistenksomhet mellom mennesker. Er det store engasjementet for å beholde Finnmark som eget fylke egentlig en del av en russisk hybrid krig? Er kampen for en bedre ambulanseberedskap i Nord det samme? Hva er det etterretningssjefen konkret tenker på, hva ønsker han å insinuere? Denne tankegangen tar jeg sterk avstand fra.»
Sittat Rune Gjertin Rafaelsen, ordfører i Sør-Varanger (Avisa Nordlys 26.2)
I USA har vi eksempelet «Russiagate» i USAs valgkamp. Etterretningsmeldinger om russisk innblanding får store oppslag og blir fulgt opp i debatter og media. Noen av angrepene på Bernie Sanders i valgdebatten på TV i USA 26.2.20:
«Russland hjelper deg med å bli valgt fordi du taper mot Trump».
«Russerne vil ha kaos, og tenk dere hvordan valget vil bli i 2020 dersom vi skal ha en kamp mellom Bernie Sanders og Donald Trump».
Pressefrihet trues i flere land. Meningsutveksling skal styres politisk, det er ikke nok med Google og facebooks algoritmer. Dette skjer under paraply om sikkerhet og infiltrering utenfra eller som tiltak mot terror. Krav og rettsaken om utlevering av Assange til USA viser en prinsipielt ny innskrenking av pressefriheten.
Uenighet, debatter og folkebevegelser blir i seg selv stemplet som «farlige». Det kan «skape ustabilitet og svekke samholdet». Og det «kan utnyttes og er i fiendenes interesse». En logisk følge er påstander om at Russland direkte blander seg inn i debatter og folkebevegelser i Norge. Da får debattene og uenigheter selv et kriminelt stempel.
Og dette passer godt inn i NATOs strategiske konsept om å sikre» stabilitet» og «krisehåndtering», og i deres advarsler mot «populisme» og uro – i sitt sikkerhetsbilde. Sannhetsministeriet trår til.
Et lite rollespill
Tenk deg
Et land som har store interesser og investeringer i oljeindustrien. Et land som har flere selskaper med investeringer i utlandet, og store utenlandske selskaper samarbeider og har store interesser i landet selv. Tenk deg også at landet har kjempestore fond i utlandet med investeringer i ulike selskaper og eiendommer rundt om i verden. Tenk deg at landets handel og finans er veldig avhengig av et annet stort lands valuta.
Tenk også at landets økonomiske fundament og aktører er i konkurranse med andre land – om fortjeneste og varer og tjenester.
Tenk deg videre at landets «normalsituasjon» og «orden» er avhengig av institusjoner og politisk styring som backer opp om de økonomiske avhengighetene og interessene.
Kan det ikke tenkes at dette landet har fordel av å ha sine fiende- og trusselbilder som sikrer sine økonomiske interesser? Og at disse fiendene, trusselbildene og styringsmekanismene ikke nødvendigvis samsvarer med ønske om fred, selvstendighet og frihet for befolkningen?
Putt så inn
Putt så inn Norge som landet. Putt inn oljeproduksjon, oljefondet, Telenor og Equinor. Putt inn en nesten total avhengighet av dollar. Og putt inn – i samsvar med økonomiske koblinger – USA og vesteuropeiske stater som partnere og allierte. Putt inn NATO som militærallianse. Putt inn Russland og (jammen) Kina som trusler og fiender.
Hva får du da?
Økt militarisering og opprustning! Økt krigsfare og mindre trygghet! Nye trusselbilder som ikke bare omfatter militære angrep, men som også aktiviserer tiltak for bedre kontroll og disiplinering innenlands! Sivil og militær etterretning og virksomhet skal sikre ro og orden. Sannhetministeriets tidsalder i NATO-norsk. «1884» i 2020.
Geir Hem, februar 2020
