Pentagon beordret søndag 29. mars at den amerikanske europeiske militære kommandoen måtte slutte å rapportere antall COVID-19-infeksjoner i «det militære samfunnet». USAs (NATO-tilknyttede) militære kommando vil ikke lenger frigjøre antallet COVID-19-smittede basert på et forsvarsdepartementets direktiv som siterte driftsikkerhetshensyn.
Pentagons beordring viser tydelig retningen for hvem som er adressaten for USA/NATOs sikkerhetsregimet, og hvor mye USA/NATO vil delta i en felles dugnad.
————————————————————————————————-
«Det er stor uorden under himmelen» med rystelser i «internasjonal orden» og økonomiske, sosiale- og helsemessige kriser. Det diskuteres globalisme versus nasjonalisme, seg selv nok og samtidig rop og behov for fellesløsninger. Hva er NATOs rolle opp i alt dette.
NATOs «rule-of-order» har på en måte skapt god grobunn for COVID-19 og andre virus.
NATOs aksjoner og kriger har skapt lidelser og død og kan kalles et virus i seg selv – et krigsvirus. Resultatet av NATOs kriger er massive ødeleggelser, forurensing, lidelse, nød og millioner på flukt. Internt og eksternt fordrevne skaper gode vekstvilkår for virus av ulike slag. At det vokser fundamentalisme og terrorisme i krigers kjølevann er en sak. Samtidig er også sosial nød, fattigdom og mangel på helsetjenester og infrastruktur i krigens fotspor god gjødsel for spredning av virussykdommer.
NATOs øvelser og militærbaser gjødsler virusspredning.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har bekreftet NATOs fokus om at koronaviruset «tester alliertes motstandskraft til det ytterste». Det understrekes at ”Styrkene våre er klare og arbeidet vårt fortsetter”. Dette inkluderer de militærallierte som er stasjonert i de baltiske statene, marine oppdrag og alle engasjementer fra Afghanistan til Kosovo. Han gav uttrykk for at øvelser måtte bremses ned eller forkortes, men ikke avvikles (Italiensk avis Republica).
Det sier sitt at NATOs bekymring hovedsakelig dreier seg om militær kampberedskap.
Samtidig sendes det i disse dager internasjonalt rundt en oppfordring om å avvikle all militær øvelse i stor skala i Europa og verden. Etter koronautbruddet har et opprop samlet over tusen underskrifter fra organisasjoner over hele verden; Afrika, Asia, Australia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Mennesker fra hvert kontinent protesterer mot dagens politikk med store militærøvelser, som samler titusenvis av soldater fra forskjellige land, og som også er endel av en drastisk økning i militære utgifter.
Mer enn 25 000 militært personell fra 20 land vil etter planen samles fra juni til august i Hawaii’s farvann fra juni til august. «Rim of the Pacific» (RIMPAC) øvelsen er verdens største internasjonale maritime øvelser. Den internasjonale sjøkrigsøvelsen provoserer den lokale befolkningen og med COVID19-viruset vil militært personell fra mer enn 20 land som ankommer Hawaii, sette borgere i den isolerte øystaten Hawaii i fare. Protestbevegelsen krever at med COVID19-virus som er utbredt i alle land rundt om i verden, må de isolerte øyene på Hawaii beskyttes mot militære besøkende.
Utenlandske baser, troppeplasseringer og forflytninger er i seg selv smittespredere. «Viruset vil spre seg på mer enn 800 amerikanske baser strategisk spredt over hele kloden, noe som skaper bekymring og frykt i lokalsamfunnene som omgir dem.» (Ann Garrison, BAR Bidragsredaktør 25 Mars 2020, Black Agenda Report.)
Mens folk flest oppfordres til å unngå nærkontakt, samles soldater i brakker, på marinebåter og flybaser – som rene virusbomber.
På spørsmålet om NATO kan gjøre noe for Italia angående pandemien svarte Jens Stoltenberg «den (pandemisituasjonen) kan være en plattform for å dele erfaringer». Han la til: ”Alliansens grunnleggende bekymring er å garantere forsvar selv midt i en epidemi.»
I motsetning til NATO så har FNs generalsekretær vært tydelig: «Dette voldsomme viruset viser hvor tåpelig det er med krig. Det er derfor jeg i dag ber om en umiddelbar global våpenhvile i alle verdens hjørner.» (António Guterres i en kort tale i FNs hovedkvarter i New York mandag.23.3.)
USAs og vestens sanksjonspolitikk hindrer humanitær hjelp
Midt i en pandemi, kan man forvente at alle land ville samarbeide på alle måter for å dempe spredningen av viruset og dets innvirkning på det menneskelige samfunn. Man kan forvente, at en humanitær krise av denne størrelsesorden, vil gi muligheten til å stanse eller avslutte alle umenneskelige økonomiske sanksjoner og politiske blokkeringer mot visse land. Dette kunne vært et tidspunktet for å avslutte sanksjonene mot Cuba, Iran, Venezuela, Syria og andre.
Istedet innførte USA nye sanksjoner (17. mars) mot Iran, og fortsatte sin økonomiske press-kampanje selv etter at Teheran har bedt om hjelp til å takle Koronavirus-pandemien. Her er «business as usual». Så mye for humanistiske verdier.
COVID-19 sprer seg mens inhumane sanksjoner opprettholdes, samtidig som det nå meldes at «vesten har kjøpt opp alt» (klassekampen 30.3) av smittevernutstyr – i vesten, USA og NATOs rule-of-order.
NATO har ofte en egen vinkling på krisehåndtering og hjelp
Det er ofte vist til at militær opprustning og militære aktiviteter og investeringer tar penger og ressurser som kunne vært brukt til å utbedre velferds og helsetjenester og for å bekjempe fattigdom i verden. Her er misforholdet i ressursbruk horribelt.
Men selv om ropet på mer penger til det militæret er høyt og går på bekostning av annet, så må selv NATO gjøre noe overfor en verdensomspennende pandemi. Både Italia og Spania har bedt NATO om hjelp. Selv om responsen har sittet langt inne, så brukes nå noe NATO-, materiell og utstyr til å frakte medisinsk utstyr og forsyninger til land som har behov for det. Men det er interessant å se på vinklingen.
NATO-fly har fra slutten av mars blitt brukt til å frakt medisinsk utstyr til Romania, Slovakia og Tsjekkia. Det ble brukt fly som er knyttet til den NATO-styrte strategiske lufttransport-kapasiteten (SAC).
Her er det verdt å huske på at «Strategic Air Command» (SAC) opprinnelig var ansvarlig for den kalde krigs kommando og kontroll av to av de tre komponentene i USA militærets strategiske kjernefysiske styrker, den såkalte «kjernefysiske triaden», med SAC som har kontroll over landbaserte strategiske bombefly og interkontinentale ballistiske missiler eller ICBMer (den tredje etappen av triaden er ubåt-lanserte ballistiske missiler (SLBM)) US Navy).
«SAC» opererer i dag under «NCPA» som er NATOs anskaffelsebyrå. Her er hva de selv sier om sin virksomhet:
«Misjonen til NATOs støtte- og anskaffelses-organisasjons (NCPA) er å gi mottakelig, effektive og kostnadseffektive anskaffelser, inkludert anskaffelser av våpen; logistikk; operativ og systemstøtte og tjenester til de allierte, NATOs militære myndigheter og partnerland, enkeltvis og samlet, i tid med fred, krise og krig, for å maksimere evnen og fleksibiliteten til deres væpnede styrker, kontingenter og andre relevante organisasjoner, innenfor veiledningen gitt av Nord-Atlanterhavsrådet for å utføre sine kjerneoppdrag.»
Det er gode grunner til å tro at NATO-forsyninger vil ha klare prioriteringer, og til å stille spørsmål om målgruppen – «maksimere evnen og fleksibiliteten til deres væpnede styrker,» Det kan tenkes at det er mere logisk å merke NATO-flyene «From NATO with war» enn «From NATO with love».
Et NATO-begrenset syn på koronabekjempelse kom også til syne i NATOs generalsekretær Jens Stoltenbergs tale ved Nord-Makedonias inntreden i NATO 29. mars. Han understreket at arbeidet mot Korona er uttrykk for «.. essensen av transatlantisk solidaritet» – ikke generell humanitet.
Også Pentagons beordring om ikke å oppgi COVID-19 smittede, som er omtalt innledningvis, viser tydelig retningen for hvem som er adressaten for USA/NATOs sikkerhetsregimet.
Det er gode grunner til å være obs! 11. september førte til utløsning av NATOs artikkel 5. med invasjoner i navnet av «kamp mot terrorisme». Kamp mot «ustabilitet» og for orden i Koronatider kan bety litt av hvert. I Afghanistan, Irak og Libya er det ført kriger «i humanismens navn». NATOs uttrykte strategi for inngripen kalt «krisehåndtering» har mildt sagt rom for tolkninger.
I en situasjon hvor militæret kan bli brukt til sivile støttefunksjoner kan det være lurt å ta en ekstra titt på flagg og merking av uniformer.
NATOs liberalistiske grunnmur svekker immunforsvaret, og bygger ned forsvarsverk.
NATO skal beskytte sin egendefinerte «rule-of-order» og liberalistiske verdisyn. På det nyliberale verdigrunnlaget, som NATO skal forsvare, har helsevesenet blitt privatisert og nedbygd. Grunnmuren er basert på økonomistyring av velferd med privatisering og såkalt «outsourcing» – ikke bare av soldater, men av grunnleggende tjenester i samfunnet. Vi har fått nedlegging av sykehus og svekket beredskapet og forsyningsgrad.
Bit for bit har samfunnskontrakten både for nasjonalt forsvar og sikkerhet og velferd blitt mindre forpliktende eller borte. Mange av våre rettigheter har blitt til varer eller tjenester på et marked med fri flyt. Vi har gjort oss stadig mer avhengige av av soldatimport såvel som medisin- og matimport.
Denne utviklingen skyldes ikke bare NATO (og EU), men flere tiår med moteriktig markedsideologi og nyliberalisme. Problemet er at denne ideologien har manifestert seg også gjennom NATOs strategi som salgsagent av et definerte verdigrunnlag. Dette er tydelig når det gjelder outsourcing av soldater med spillet om «krigskonkurranse» og opprustning mot definerte fiender, og hvordan det har svekket vår forsvarsevne. Nå framstår bildet tydelig også på andre samfunnsområder.
På samme måte som det føres kriger for fossilt brennstoff, kriges det for liberalisering av velferdsgoder. Og samtidig har militariseringen, som NATO fremmer som en Moselov, svekket helse- og velferdsbudsjettene over tid i stor grad.
Rule of order i høyere potens
Gjemt bak koronavirus-frykten diskuteres innføring av stramme regjerings- og statskontroller, akkurat som det skjedde etter angrepene 11. september 2001. Kriser kan utfordre gamle maktkonstellasjoner. Sammen med behov for smittekontroll, så kan det komme mange tiltak knyttet til kontroll og overvåking, som kan brukes til generell maktkontroll.
Under NATO-paraplyen har det lenge blitt jobbet med styring av informasjon, kontroll og overvåking. Det har ofte blitt framsatt som svar på fienders trusler. Nå kan kontroll og overvåking forsterkes som svar på virus-fiendens spredning. Myten om at nyliberalisme betyr frihet fra kontroll, påvirkning og overvåking er utbredt, men faktalisten om det motsatte begynner å bli ganske lang (se http://nytt.hemmelig.org/politikk/bygg-nato-skam/).
Skruen kan strammes til med behov for «rule-of-order» i høyere potens. Tiltak og kontroll med smittespredning er nødvendig og viktig. Men et sentralt spørsmål er hvilken «rule-of-order».
Viruset gir økt våpensalg.
«Folk kjøper alt som sier bang» sier ledere for et av Texas største våpenselgere i Houston Cronicle. Firmaet har femdoblet salget av våpen på en uke. «Nå er det som med dopapir, alle vil ha ammunisjon.» De arbeidsløse gis støtte øremerket til våpenkjøp.
Noen våpenmesser avlyses, men ikke alle.
Til tross for den voksende koronavirus-pandemien, vil CANSEC 2020 våpenshow muligens finne sted som planlagt i Ottawa 27. og 28. mai. CANSEC blir regnet som “Nord-Amerikas største trilaterale forsvarsarrangement” og forventes å tiltrekke 12 000 myndighetspersoner og representanter fra våpenindustrien fra 55 land til Ottawa. Våpenhandlere risikere smittespredning i Ottawa for å markedsføre, kjøpe og selge krigsvåpen. Og planlegging fortsetter for «Military Space USA 2020» i Los Angeles 9. juni med tittelen «Supporting the Warfighter through transformation and innovation Within the US Approach to Space».
Her kan det selvsagt komme endringer også av praktiske og akutte helsemessige grunner. Men noen ser tydeligvis sine forretningsmuligheter og at våpen kan komme til sitt bruk i krisetider.
NATO eksklusive orden settes opp mot fornuftig selvforsvar og retteferdig internasjonalt samarbeid.
Tre sitater sier noe om «uroen under himmelen»:
«Den åpne faren handler om trusselen mot det åpne, globale samfunnet og den liberale verdensorden.» sier Kristin Clemet leder for den høyreorienterte CIVITA i Aftenposten 29. mars.
«At Trump prioriterte aksjemarkedet foran virusberedskap, gir ikke noe fristende inntrykk av vestens verdier og handlekraft» skriver John Olav Egeland i Dagbladet 28. mars.
«I krig og alvorlig krise, som den pågående pandemien, er det best å produsere mest mulig selv, ikke være avhengig av andre.» Frank Rossavik i Aftenposten 26. mars.
Her speiles det flere perspektiver. Den globale orden er i endring. Det vises ofte. til «America first» og brudd med internasjonale avtaler og handels-restriksjoner. Men Trumps «America first» kan også være er uttrykk for at USAs globale hegemoni og orden er truet. Amerika (USA) ønsker fortsett å være «first» i verden. Mens innholdet i (ihvertfall store deler) i protestbevegelser faktisk er et opprør mot urettferdig hegemoni og dominans, så snus retorisk globaliseringsmotstanden om til å fremstilles som en irrasjonell protest mot internasjonalt samarbeid generelt.
Men det jo et skrikende behov, også nettopp i COVID-19-tider, for internasjonalisme og solidaritet – hvis det skjer innen en rettferdig og ikke ekskluderende NATO og USAs orden.
Det fremstilles i mange sammenhenger, at når andre land – Kina/Russland – truer den eksisterende (urettferdige) orden, så er det som en trussel mot internasjonale rettsregler. Mens det kan være et uttrykk for en stormaktsrivalisering, og som sådan en trussel mot vesten/USAs egne regler og kontroll og dominans. Trumps stempel av COVID-19 som «Kinavirus» er uttrykk for et forsvar for USA og vestens orden og dominans (globalisme).
Det argumenteres med at globaliseringsmotstand skaper reaksjonær nasjonalisme og isolasjonisme. Men kan det ikke hende, at det er nettopp i retorikken mot en fornuftig globaliseringsmotstand, at det skapes grobunn for isolasjonisme og stengte grenser.
Vi trenger både kamp mot USA og NATOs orden, og kamp for fellesløsninger både nasjonalt og internasjonalt. Kamp mot koronakisen kan være både en kamp mot den gamle orden og en kamp for en ny orden basert på solidaritet og ikke eksklusive samarbeid.
NATO svekker en rettferdig internasjonal orden og et helse- og velferds-samarbeid på tvers av landegrenser.
Endringer i styrkeforholdet i rivalisering mellom stormaktene
Dette er selvsagt avhengig av økonomiske utviklingen i stormaktene; Hvordan helsemessige forhold og samhold i de enkelte stater utvikler seg, og intern sosial orden.
Alle stormaktene (og andre) er avhengig av internasjonal handel. Forutsetningene og betingelsene for denne er under endring. Det er en motsetning mellom avhengighet og sjølberging. Det setter spørsmålstegn ved tidligere rammer for internasjonalt samkvem. I slutten av mars ble det faktisk fraktet inn medisinsk utstyr fra Kina til USA, og de medisinske forsyningene, som NATO-fly fraktet til Romania, Tsjekkia og Slovenia i slutten av mars, kom også bl.a. fra Kina. Samtidig som USAs handelskrig ikke skrus av.
At land tilsynelatende har nok med egne problemer kan midlertidig minske åpne konfrontasjoner internasjonalt. En verdensomspennende pandemi skaper behov for samarbeid også internasjonalt. FNs generalsekretær har bedt om omfattende internasjonal våpenhvile. Det er likevel lite som tyder på at det vil skje. En bisarr opprustning og militarisering er ikke skrudd av. På sikt kan nettopp underliggende økonomiske behov og interesser skape forhold som skjerper behov for kontroll om ressurser og markeder – særlig når en skal reise seg fra asken. Det er verdt å huske at tidligere storkonflikter og verdenskriger har vært tett knyttet opp til økonomiske kriser som har resultert i «omfordelingskriger».
Selv nyliberalismens fremste profet, Milton Friedman, slo en gang fast:
”Bare en krise – virkelig eller oppfattet – skaper virkelig forandring. Når krisen inntreffer beror på tiltak som fattes og på hvilke idéer som blir spredd. Dette er, anser jeg, vår grunnleggende funksjon: å utvikle alternativ till den rådende politikken, å holde dem i live tilknyttet at det politisk umulige blir politisk nødvendig.”
Solidaritet og humanisme kan bety et brudd med ideologien bak NATO og NATOS eksklusive rettsorden.
Den NATO-vennlige «Norske Atlanterhavskomite» publiserte 24. mars en analyse av Anders Romarheim, leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets Høgskole.
«Et stort spørsmål innen strategiske studier ligger i hvordan økonomisk makt kan transformeres over i hardere maktformer, med militærmakt som sluttpunktet. Bærebjelken i norsk forsvarspolitikk er som kjent alliert støtte gjennom NATO. Per i dag ville nok støtten bli forsinket, og det vil ikke bli lettere å nå 2%-målet i forsvarsutgifter for medlemslandene når enkeltland ligger brakk.»
«Den internasjonale strukturen som betyr mest for Norge, NATO, forblir intakt. Alliansen ble ikke skapt for epidemibekjempelse, selv om den er politisk anlagt.
Min analyse konkluderer dermed med at effekten av pandemien på sikt trolig ikke vil kaste vesentlig om på internasjonale maktforhold. Makta rår, og alle forsøker å spille korona-krisen til sin fordel, slik man må forvente i internasjonal politikk. Men den begrensede effekten vi må regne med er nok dessverre negativ. Korona-krisen reiser et spørsmål om tillit i det internasjonale samfunn. Og det strekker seg helt fra supermaktsrivaliseringen og ned til om du frykter at dine nærmeste naboer har spredd smitte på dørhåndtakene i oppgangen eller på postkassestativet. Vi lever i dystopiske mistroiske tider.»
Analysen uttrykker et tydelig behov for å å understreke at den gamle orden vil bestå – «makta rår» , men han er bekymret for «tillit i det internasjonale samfunn». Litt artig da at han bidrar til å svekke en strategisk tillit til NATO ved at han selv er åpen på at en NATO-støtte (hvis behov) kan bli forsinket, og at det kan bli vanskeligere å nå 2%-målet i forsvarsutgifter.
Atlanterhavskomiteens syn er uttrykk for maktas syn. Det er gjennomgående lite kritikk mot eksisterende maktforhold – de tas som nærmest lovpålagt. Men det er jo et skrikende behov for endring (også i maktforholdene) og at den «begrensete.. negative effekten» blir langt mer enn begrenset – og ikke er negativ.
Det finnes grunnlag for en antikrigs-plattform og ikke eksklusivt (NATO-forankret) strategisk prosjekt. Disse tider viser en åpenbar nødvendighet av internasjonalt samarbeid og solidaritet. Behovet for globale reaksjoner på en global ulykke gir muligheter for en annen plattform for samarbeid og enhet mellom kunnskapsutvikling, informasjons- og teknologideling, solidaritet, hjelpearbeide og gateaktivister. En plattform mot en påklistret merkelapp av «isolasjonisme», og som utvikler sin egen internasjonalisme mot den eksisterende «rule-of-order» og stormaktsrivaliseringen.
Tenk på en til, noe ideologisk, åpning for en anti-krigsposisjonell forklaring. Den stadig mer åpenbare nødvendigheten av utdanningssamarbeid, for globale reaksjoner på en global ulykke, gir en unik mulighet for lærde, sympatisører og gateaktivister til med kraft å trekke fra seg det pejorative pundet av etiketten «isolasjonisme» – en praktisk beskrivende cudgel til avfeie alle krigskritikere – og benytter seg av sin egen internasjonalisme.COVID-19-krisen kan brukes til å avsløre den virkelige trusselen for sikkerheten vår: en nyliberal verdensorden som ødelegger nasjonal helsehjelp, miljøvern og fremmer militarisering og krig.
NATO svekker immunforsvaret!
Kamp for fred er en viktig kamp mot spredning av ulike typer virus.
Vi trenger flere vaksiner! Også en vaksine mot krigsvirus.
Geir Hem, 30.3.20
