Har du hørt det før? «Vi forsvarer våre verdier»; «Vi forsvarer den internasjonale rettsorden».
Nei, jeg snakker ikke om FN, men om rammen for NATO-samarbeidet, ’vår’ militærallianse og forsvarets oppgaver.
Har du samtidig lagt merke til at NATO ofte nevnes sammen med – og på linje med FN – som om det er en nøytral mellomstatlig institusjon. Men NATO er jo noe helt annet. Det er en forvalter av ’sine’ eksklusive verdier, rettsorden og internasjonale styringsregler – som flere mener er i strid med FNs prinsipper om fredelig internasjonalt samarbeid som nettopp skal fungere på tvers av verdi- og styresett.
Forsvar, sikkerhet og frihet knyttes tett opp mot forvaltning av et eget definert verdisett
Statens maktapparat kan ses på som et instrument som forsvarer landets maktstruktur og interesser, og forvalter rammebetingelser for gjeldende produksjonssystem. Maktapparaters rolle kan ikke skilles fra rådende ideologi og verdier, og en ser at de fleste stater i verden har en kobling mellom maktutøvelse og ’sine’ (eget maktapparats) verdier. Det er nettopp grunnen til at FNs prinsipper er så viktige i en verden med mangfold av styresett og verdigrunnlag.
Debatt om norsk forsvars- sikkerhets- og utenrikspolitikk skjer ikke i et nøytralt vakum, men har som premiss et såkalt tillitsbasert alliansesamarbeid (med den største systemforvalteren USA+) og maktutøvelse basert på et liberalistisk verdigrunnlag. Dette premisset framstår som udiskuterbart – nærmest som et teologisk dogme. Men bør det være sånn?
- Nettopp i en situasjon med endring i det militærpolitiske landskapet, kan det kanskje være lurt å diskutere sikkerhet, tillitsforhold, allianser, premisser og innholdet i verdigrunnlaget med åpent sinn.
- Nettopp i verden preget av stormaktsrivalisering hvor makt trumfer folkerett, kan det være lurt å diskutere premisser for mindre staters suverenitet og selvstendighet, og behov for en internasjonal rettsorden som bryter med stormakters løsningspremisser.
Det er en sammenheng mellom frihet og selvstendighet
Det er mange formuleringer i forsvarsplaner om å sikre demokrati og våre verdier, men det står også: «Forsvaret skal sikre nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet.» (Fra tidligere langtidsplan for Forsvarssektoren)
«Politisk handlefrihet» kan ses på som et uttrykk for at rammer for frihet og selvstendighet nettopp må gi anledning til at det kan tas ulike politiske retnings- og verdivalg. En stats frihet og selvstendighet bør nettopp verne om retten til at befolkningen i de enkelte statene faktisk har rom og mulighet til å gjøre nye verdivalg – uavhengig av andre stater.
Siden alliansepolitikken ikke diskuteres, kan premissene for norsk forsvarspolitikk, gjennom NATO og USA-samarbeidet, bli en sikkerhetspolitisk tvangstrøye – som binder oss opp til stormakters egne prioriteringer, deres sikkerhetsinteresser og egendefinerte verdier. Dette kan begrense vår reelle frihet og handlingsvalg.
Hvis NATOs verdier ikke er mine, blir jeg da en fiende av riket?
Siden vårt forsvar er basert på mer enn å forsvare landets nasjonale selvstendighet og frihet, men også å sikre det som myndigheter, NATO og USA definerer som sine/våre verdier og rettsorden, må jeg spørre. Skal ikke forsvaret og staten forsvare meg uavhengig av mine verdivalg?
Mens det er stor enighet i dag om å fordømme Russlands brudd på folkeretten, har NATO, USA og Norges krigsdeltakelse og medvirkning til folkerettsbrudd i tiår blitt akseptert – som samarbeid mellom venner – i våre gode verdiers tjeneste. Det kan være grunn til å diskutere verdier og rettsorden av flere grunner.
NATO har ikke automatisk blitt snille eller fredelig selv om Russland har vist seg som en stor skurk
I dag når frontene skjerpes og siden NATO framstiller seg som demokratiets forpost og forsvarer av gode verdier, kan det være lurt å minne om noen forhold.
Noen husker kanskje Salazar som ledet Portugals regjeringen fra 1932 til 1968. Portugal hadde en fascistisk regjering fram til Nellikrevolusjonen i 1974. Men dette hindret ikke på noe vis at Portugal ble NATO-medlem fra starten i 1949. Et land som aktivt deltok på Franco side i borgerkrigen i Spania.
Jeg kan også minne om NATOs ’backstaget’ kuppet i Hellas i 1967. Et kupp som med CIA støtte ble gjennomført etter en NATO-manual kalt «Prometeus- planen».
Husk også NATOs forhold til fascistisk utvikling i Tyrkia 1960 og autoritære tendenser i dag – begrunnet med ’legitime sikkerhetstiltak’. I dag holdes Orbán i Ungarn inne i NATO-varmen. NATO har mange tvilsomme samarbeidsland. Flere enn de utenfor NATO bør se seg i speilet.
Indre fiender
NATO har – definert i sine strategier – tatt på seg en oppgave med å sikre stabilitet, og oppslutning om sin ideologiske og politiske makt og verdier, både i nærområder og internt i de enkelte land.
I dette arbeidet har også det norske forsvaret en historie med såkalte «Stay-behind»-grupper mot det de definerer som indre fiender. ’Stay Behind’ var fra 1954 representert i en alliert koordineringsgruppe ved NATOs Nordkommando på Kolsås, «Allied Clandestine Coordination Group Allied Forces Northern Europe» (ACCGAFNORTH). I dag er dette samarbeidet direkte tilknyttet etterretning og beredskapsområdet.
I 1973 avslørte avisa Klassekampen hemmelige NATO-telegrammer som dokumenterte at militæret drev øvelser rettet mot indre opposisjon, som organisasjoner på venstresiden og fagorganiserte. Verdigforvaltningen til NATO og forsvaret berører tydeligvis ikke bare forhold til fremmed makt, men også maktpolitiske forhold i Norge.
I NATOs strategier er det nå tydelig formulert behov for «stabilitet» og «krisehåndtering». Dette knyttes til at sosial uro jo kan utnyttes av fienden – eller er initiert av fiender – for å svekke et lands forsvarsevne. I Norge har vi sett hvordan opprør mot kraft- og energipolitikken blir forsøkt koblet til Russland-sympati. Nasjonale sosiale protestbevegelser kan true vår sikkerhet må vite – skumle tider!
Oppslutningen om NATO i Norge er veldig stor – det er ikke så rart
En grunn er at vi har pustet i ’NATO-luft’ i lange tider og at media og det politiske landskapet tar vårt alliansefellesskap som udiskutert premiss, og informasjon fra NATO og USA fungerer som en bibel. Med krig mot en NATO-fiende i et politisk landskap hvor NATO i media og folks øyne symboliserer «fred og forsvar» er det lite rom for NATO-kritikk. Rommet snevres inn når tidligere ensidig informasjon i disse tider koblet opp til krigspropaganda – med forsterket pro-NATO-effekt.
En annen grunn er at de verdiene som NATO, myndigheter og forsvaret presenterer som «våre verdier» har en maktbasis og forankring som sjelden er gjenstand for kritisk debatt.
Det markedsliberale systemet har framstått som en driver og grunnlag for økonomisk vekst, arbeidsplasser, oljeformue, investeringer og velferdsutvikling. Det framstår som en plattform som vår velstand er bygget på, og som ikke må rokkes ved.
Som en system-sikkerhets-beskyttende ramme for oljeproduksjon, oljefondet og utenlandsinvesteringer – da er NATO gode å ha.
Systemet skjuler samtidig at noens lykke og velstand skjer på bekostning av andres – med økte ulikheter, fattigdom, flyktninger, sosial nød, sult og miljøkatastrofer. Og når urett ved forvalternes (NATO/USAs) maktutøvelse blir avdekket , så defineres det som ’feil’ og avvik – eller mislykkede operasjoner.
I en sånn verden blir rettferdige sosiale oppgjør og uro mot det markedsliberale maktsystemet og rammebetingelser, lett definert som ’sikkerhetspolitiske trusler’.
Siden troen på NATO som fredsbevarende og som en forsvarsmur overfor konkrete fiender Russland/Kina – som både opptrer som skurker, men som også tilsynelatende truer et rammeverk og system som framstår som basis for vår velstand – er stor, blir stater definert som fiender. De ’truer vår sikkerhet’ ikke bare ut ifra deres oppførsel, men også hvis deres ’konkurranseevne’ – økonomisk og politisk – styrkes.
Menneskerettigheter som ferniss
Med dybdesyn er det lett å se at markedsliberale systemer har høyst ulike syn og praksis i forhold til menneskerettigheter. Bak liberalismens ideologiske kobling til frihetsbegrepet, så har det også til tider vært godt synlig, at totalitære sider ved den rådende orden, uansett «dekknavn», vises åpent. Vi har sett kriger i «humanismens navn», og folkerettsstridige intervensjoner.
NATO og USA+ framhever seg (og sine systemer) som best i klassen, men deres CV sier noe annet. Når NATO og USA med allierte knytter markedsliberalt verdisyn sterkt til begreper om rettstat, menneskerettigheter og friheter – og forsvar av ’verdier’ knyttet til dette – så er det et røykteppe for å forsvare sin egen styringsramme og politiske og økonomiske makt. Deres makt over informasjon og ideologisk setting/’kontroll’ har likevel gjort at mange oppfatter markedliberalismens rammebetingelser som en betingelse for frihet og trygghet.
Skille mellom sivilsamfunnet og militæret brytes ned
Med kopling mellom verdisett og nasjonale maktpolitiske forhold og forsvaret, så reduseres skille mellom militærapparatet og sivilsamfunnet. Internasjonalt kobles også økonomiske konkurranseforhold, økonomi/handel, teknologi og infrastruktur mer direkte til forsvarssektoren og trusselbilder. «Handel og næringpolitikk er for viktig til å overlates til næringslivsledere» sa Jens Stoltenberg på NHOs årskonferanse.
Det sikkerhetspolitiske trusselbildet erklæres i dag som mer sammensatt enn tidligere, og flere sektorer berøres. Et tradisjonelt skille mellom fred, krise og væpnet konflikt viskes ut. Infrastruktur, strøm, vann, telenett og kommunikasjon/GPS er konstant utsatt for cyber-krig og hybrid krigføring. Informasjonskrig og påvirkning er blitt hverdagslig.
Totalforsvaret
I denne situasjonen legger NATO og nasjonale forsvarsmyndigheter større vekt på det som kalles «totalforsvaret». Det betyr å styrke gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Siden det ikke er en forutsetning at beredskapslovgivningen trer i kraft for at støtte og samarbeid kan sies å være innenfor rammen av ’totalforsvarskonseptet’, betyr det at rommet for militær maktutøvelse kan øke – uten demokratisk debatt.
«Å fornye og styrke sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret er en viktig målsetting med regjeringens totalforsvarsprogram.» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Grunnlaget for sivilsamfunnets oppslutning om forsvaret er nettopp et tillitsforhold og oppslutning om de verdiene og ’den orden’ som som fortelles. Grunnlaget for sivilsamfunnets oppslutning om Forvaret er nettopp et tillitsforhold og oppslutning om de verdiene og ’den orden’ som som fortelles.
Så lenge det gjelder å forsvare vår (gode) verdier må vi alle bli krigere.
«For å ivareta samfunnssikkerhet og statssikkerhet stilles det økte krav til et omfattende system og planverk med sikte på å kunne yte støtte fra sivil til militær sektor, noe som også kommer til uttrykk gjennom NATOs krav om motstandsdyktighet i medlemsnasjonenes samfunnsstrukturer. Samtidig er det moderniserte norske totalforsvarskonseptet basert på gjensidig støtte og samvirke, med stor vekt på Forsvarets bistand til sivilsamfunnet også i fred og sivile kriser. Samvirket har blitt kraftig utviklet i de senere år, men er heller ikke uten praktiske og prinsipielle utfordringer.» (Forsvarets nettsider)
Det er flere områder hvor det som skjer møter prinsipielle utfordringer
Det er utrolig lite debatt om flere forhold:
- Den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom sivilt og militært ansvar i samfunnet endres. Samfunnet er delt opp i ulike ansvars- og sektorgraner med sine beslutnings-hierarkier, som er i endring
- Deler av forsvaret blir i dag i større grad enn før outsourcet/privatisert (vedlikehold, teknisk infrastruktur, anlegg – kontrakter). Utvidet samarbeid med private aktører i en «totalforsvars-sammenheng» vil i enda større grad kunne åpne for konflikt mellom private og samfunnsmessige ansvarsforhold og interesser
I dette landskapet fragmenteres Krigens Folkerett
- Krigens folkerett er rettsregler som gjelder for opptreden mens krig pågår. Nå viskes jo grensene mellom krig og fred ut
- Krigens folkerett har hatt som mål å begrense tillate kampmidler (humanisere krigføring), og beskytte sivilbefolkningen. Krig skulle føres mellom militære enheter/soldater. Krigens folkerett skiller mellom militære og sivile, og mellom personer og gjenstander. Sivile personer og gjenstander skal ikke være mål for angrep. Nå viskes jo grensene mellom sivile- og militære områder ut. Institusjoner, infrastruktur og digitale ’produkter’ (data) trekkes også inn som «gjenstander» i krigs-sammenheng
- Krigens folkerett hviler i stor grad på avtaler mellom stater (traktater eller konvensjoner). I dagens situasjoner er avtaleregimet svekket – både av krigssituasjon og spenningsforhold og av en rask teknologisk utvikling. Situasjonen åpner for nasjonale initiativ, reguleringer og tolkninger, og at stormakter presser på sine egne løp. NATO har opprettet eget krigsdomene for space, og erklært at «data-angrep» kan utløse artikkel 5. (krigserklæring)
Det virker som om vi er på vei inn i en ’krigsanarki’ – hvor både lover og regler for krigføring og mål/områder for krigsaktivitet utvides.
NATO i førersetet også her
«Sivil beredskap står sentralt. Det er en søyle for alliertes motstandskraft og en kritisk muliggjører for Alliansens kollektivt forsvar. NATO støtter allierte i å vurdere og styrke deres sivile beredskap.» (fra NATO art. 3)
«Robust motstandsdyktighet» er NATOs overskrift, hvor det pekes på flere områder: «Kontinuitet av myndigheters styringsevne; Energiforsyning; Ukontrollert/kontrollert migrasjon; Robust mat og vannforsyning; Håndtere masseskader; Robuste kommunikasjonsystemer; Robuste transportsystemer.»
Det er tydelig at noen av disse områdene kan være viktige for en stat evne til krigføring/forsvar. Men når flere av områdene trekkes mer direkte inn i NATOs militære sfære og ansvarsoppgaver, betyr det samtidig at nasjonal sivilsamfunnsoppgaver bli adressert av et flerstatlig militærsamarbeidet.
«Kontinuitet av myndigheters styringsevne». Tenk over hva det kan bety at NATO føler direkte ansvar for myndighetenes styringsevne i Norge. Politisk uenighet, valg, sosiale bevegelser, som kan svekke styringsevnen i NATOs øyne, kan føre til så mangt – ref. Hellas 1967 og senere intervensjoner i demokratiet og humanismens navn.
Forsvarevne og verdigrunnlag
Lojale soldater basert på en oppslutning om forsvarets mål og verdier kan opplagt gi økt styrke til forsvarets operasjoner. Et solid grunnlag for dette er hvis tillitsforhold og verdisett virkelig er basert på forhold som er i soldater og befolkningens interesse.
Hvis rådende verdier blir avslørt som uttrykk for en maktpolitiske og økonomisk særinteresse, kan tillitsforhold svekkes.
Alternativt verdigrunnlag
Grunnlaget for å få slutt på krig er at dagens politiske og økonomiske verdensorden må erstattes av et solidarisk system som tar utgangspunkt i interessene til det store flertallet av jordas befolkning, ikke et lite mindretalls profittjakt.
- Det betyr å stille seg solidarisk med de kreftene som slåss for sjølråderett, demokrati, kvinnefrigjøring og likeverd.
- Det betyr internasjonal solidaritet og ikke imperialistisk utenrikspolitikk.
- Det betyr å arbeide for en internasjonal rettsorden som ivaretar folkerett og grunnleggende menneskelige rettigheter, og at en slik rettsorden ikke blir styrt av stormakter.
- Det betyr å styrke multilaterale avtaler knyttet til folkerett og FN.
- Det betyr å ikke delta i aggresjonskriger, undertrykking og imperialistiske intervensjoner
- Det betyr å forby kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære (CBRN-) våpen, inkludert atomvåpen, og arbeide for en atomnedrustning
- Det betyr å slette gjeld til fattige land.
- Det betyr å bidra til å etablere rettferdige avtaler for handel og kunnskapsutveksling som ikke er styrt av de multinasjonale selskapenes profitt-interesser.
- Det betyr jobbe for at norsk og internasjonal humanitær innsats følger humanitære behov – inkludert en humanitær asyl og flyktningepolitikk
Det beste ’totalforsvaret’ er å bygge fellesskap på tvers av sosiale bevegelser, sammen med fredsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, miljøbevegelser, antirasistiske organisasjoner og fagbevegelsen – og yte aktiv motstand mot de kreftene og systemene som føder kriger.
Geir Hem, 6-3-23
Bilder fra pixabay.com
